Debatt

Må alt være klassisk for å være fint?

Det blir stadig vanskeligere å skille et hotellrom i Oslo fra ett i Berlin.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Vi er mange som har fulgt Arkitekturopprøret i Norge med stor interesse. Med en plutselig oppslutning på nesten 50.000 følgere på Instagram, og debatter i alle de største aviser er det åpenbart at mange brenner for hva vi gjør med byggene og byene våre.

Selv leser jeg innleggene med reiselivsbriller.

Hvordan skaper vi gode nabolag som ikke bare er bra å bo i, men også fristende å besøke?

Som flere fagfolk har påpekt, er det mer til debatten enn «fint» og «stygt». Som en reiselivsmann ser jeg, gang på gang, at opplevelsen av et hotell ikke bare handler om hva veggene er laget av, men hvilke historier de forteller.

For 14 år siden var jeg direktør på åpningen av hotell Q33 på Økern. Av mange sett på som en grå betongkloss langs Østre Aker vei. Men også en av arkitekt Erling Viksjøs klassikere.

Ja, den samme Erling Viksjø som designet Y-blokka, som fikk «halve byen» til å gå i fakkeltog for å bevare.

Noen av mine aller beste gjesteopplevelser, har jeg hatt på Q33, idet folk (gjen)oppdaget gammel arkitektur på en ny måte. Det gamle bygget, med alle dets finurlige detaljer og historier som ramme, skapte en atmosfære vi aldri kunne gjenskapt med et nybygg – uavhengig av byggestil. Altfor mange hotellbygg blir mer og mer like.

Det blir stadig vanskeligere å skille et hotellrom i Oslo fra ett i Tromsø, eller Berlin og Hongkong for den saks skyld. Da er nettopp det unike, det historiske og det historiefortellende en fantastisk merverdi.

Arkitekturopprøret viser til ombygg-prosjekter fra hele Europa. I reiselivsbransjen har vi sett hvordan andre land har lykkes med å skape nye møteplasser i gamle bygg. Før Korona var nettopp ombygg de store hotellvinnerne.

Det vil de bli igjen.

Gjester søker det unike og autentiske. Undersøkelser viser også at hotellansatte i bygg som forvalter en historie, trives bedre og blir i jobben lenger.

Et klassisk eksempel er London, der de blant annet har gjort om en gammel bank til fantastiske The Ned. Bankhvelvet er gjort om til bar og samlingspunkt for nabolagets kuleste.

Nå bygger britene om Battersea kraftstasjon til et helt nytt nabolag med leiligheter, hotell, spisesteder, utesteder og butikker. Fasaden fra 30-tallet er bevart. Det nye er lyset i vinduene og livet i gatene.

Det som før ble sett på som en mastodont langs Themsen, er blitt til noe byen er stolt av.

Må alt være klassisk for å være fint? Og hvor gamle må byggene være for å være verdt å bevare? I København har en av de gamle havnekranene fra 70-tallet blitt til et av byens hotteste hoteller og møteplasser. Med TheKrane har hele byen fått øynene opp igjen for en glemt æra og et forsømt nabolag.

Den er ikke klassisk pen, men gir københavnerne noe å være stolt av, og oss andre et sted å reise til.

Ved Solli plass i Oslo, gjør vi om det gamle hovedkontoret til Oslo Lysverker til hotell, restauranter, kulturscene og et nyrestaurert Vestkantbadet. I likhet med Rådhuset, fra samme tid og med samme arkitekter på laget, var neppe alle enige om at bygget var pent i sin tid.

De originale fargene i Ekspedisjonshallen vil nok ikke være for alle i vår tid heller. Men når huset åpner dørene høsten 2022, er målet at folk ikke bare skal oppdage 30-tallets art deco-design på nytt. De vil forhåpentligvis kunne se med nye øyne på andre bygg rundt i byen, og finne nye ting å like ved dem.

For samtidig som Oslo har blitt fylt med nye bygg, har mange gamle blitt stående tomme, uten lys. Mange også uten plan.

Arkitekturdebatten de siste ukene har påpekt at det er billig å bygge nytt.

Midt i et ambisiøst ombyggingsprosjekt, kan jeg bekrefte at det er svært krevende å bygge nytt inne i gammelt. Det krever ikke bare ekstra investeringer, men ekstra kompetanse og en helt spesiell dedikasjon fra alle i teamet.

Parallelt med debatten om regulering av nybyggere, må vi snakke om hvordan vi kan satse på og støtte ombyggerne. De skal ikke bare bevare byens identitet og historie. De kan gi den en ekstra reiselivsverdi.