Debatt

Klimakrisen, en mulighet

Ser vi en vårløsning i den internasjonale klimapolitikken?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

De siste ukene har ledende nasjoner kommet med nye og langt sterkere klimamål. Det kan endre Norges største eksportmarkeder raskt, og skape uante nye muligheter for norsk økonomi.

Joe Biden har brakt USA tilbake på banen med løfte om et utslippskutt på 50-52 prosent innen 2030. I London har Boris Johnson lansert et nytt ambisiøst mål:

Innen 2035 skal Storbritannia kutte 78 prosent av sine klimautslipp.

I Brussel har Ursula von Leyen nylig bekreftet målet om å redusere utslippene med 55 prosent innen 2030. EU har for sin del også lovfestet at regionen skal bli karbonnøytral innen 2050. Også andre stormakter som Kina, Japan og Canada har lansert mål om netto null utslipp ulike varianter.

Og det er helt nødvendig også fra et økonomisk perspektiv.

For de økonomiske konsekvensene av koronakrisen vil kunne fortone seg som en mild bris mot det som venter oss når temperaturene stiger og klimasystemet endrer seg. En ny analyse fra det sveitsiske forsikringsselskapet Swiss Re viser at global økonomisk vekst kan falle med 11–14 prosent frem mot 2050 som følge av klimaendringene.

I tillegg kommer alle de menneskelige omkostningene ved økte skogbranner, mer flom, mindre matproduksjon og økt migrasjon. Det er derfor både gledelig og på høy tid at verdens ledere begynner å se på klimahandling som et nasjonalt konkurransefortrinn, ikke som et globalt straffetiltak.

Norge har gode forutsetninger for å gi viktige bidrag til den internasjonale klimakampen – og som også kan gi et nytt verdiskapingseventyr for norsk økonomi. Norge ligger i teten internasjonalt når det gjelder mange av de løsningene som må tas i bruk for å redusere klimautslippene.

Norsk energiforskning utvikler stadig bedre løsninger for vind- og solkraft.

Vi har gode forskningsmiljøer på hydrogen og batterier, og er i ferd med å finne løsninger for fossilfri flytransport. I tillegg utvikler vi løsninger for fangst og lagring av CO2, som kan bli et viktig bidrag for å håndtere de klimagassene som fortsatt vil bli sluppet ut mens vi jobber med helt fossilfrie løsninger.

Og Norge har vist igjen og igjen at når beslutningstakere i politikk og næringsliv tar forskningen i bruk, da blir vi verdensledende. Med kombinasjonen av ren norsk kraft og kunnskapen fra Birkeland-Eydes metode ble Norge en stormakt i produksjon av salpeter, kunstgjødsel.

Senere har de store kraftressursene gjort Norge til en base for innovasjon og utvikling innen aluminium, elbilbransjen, solcelleproduksjon og nå fremtidens batterier.

Karbonfangst og -lagring – det som tidlig ble utnevnt som vårt månelandingsprosjekt – er nå endelig over i implementeringsfasen. Et fullskala-anlegg kommer på plass i Brevik, et annet venter på finansiering i Oslo. Og teknologien kan tas i bruk over hele verden.

Om vi ikke landet på månen, kan vi likevel bidra til å løse en global utfordring – samtidig som vi utvikler en ny norsk industri.

Det samme gjelder løsninger innenfor vind, sol, hydrogen og batterier. Forskningen er på vei og leverer stadig nye resultater. Utviklingen av nye løsninger går lynraskt. Det vi trenger er innovative og dristige bedrifter som tør å satse – og velrettede offentlige ordninger som kan støtte satsingene.

Klimakrisen er alvorlig og påvirker alle sektorer i samfunnet. Nullutslippsmål som mange land nå jobber etter vil betydelig redusere etterspørsel og verdi av oljen og gassen som Norge leverer, noe som understreker behovet for en omstilling av norsk økonomi.

Men Norge står i en fantastisk gunstig posisjon.

Når vi er på vårt beste, er vi en nasjon med kort vei fra forskning til pilotering, oppskalering og kommersialisering av nye løsninger.

I stedet for å nøle, er det nå vi skal gripe sjansen: Vi kan gi et viktig bidrag til den globale klimakampen, samtidig som vi legger grunnlaget for nytt næringsliv, økte eksportandeler og trygge norske arbeidsplasser. Ambisiøse klimamål må gå hånd i hånd med like ambisiøse verdiskapingsmål.

Mer fra: Debatt