Debatt

Fredsavtale på bristepunktet

I Colombia ser vi polarisering og få tegn til dialog. Dette skremmer meg.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

En skattereform har utløst massive protester i Colombia.

Etter flere dagers opptøyer handler protestene nå mer om en neglisjert fredsavtale, høye drapstall på sosiale ledere og tidligere FACR-soldater.

Befolkningen har mistet tilliten og er sinte på regjeringen som ikke har leverte på viktige punkter i fredsavtalen, som mer rettferdig fordeling av landbruksjorda og distriktsutvikling. Ifølge Indepaz – Institutt for utvikling og fredsstudier, er 1000 sosiale ledere og 267 tidligere FARC-soldater drept siden fredsavtalen ble signert i 2016.

I det siste møtet i Sikkerhetsrådet uttrykte samtlige 15 medlemsland bekymring for rettssituasjonen i landet.

Da jeg besøkte hjemlandet sist, i slutten av 2019, demonstrerte tusenvis av ungdommer i gatene med krav om utjevning av sosiale og økonomiske forskjeller. Demonstrasjonene foregikk fredelig og vekket et håp i meg om at konflikter kan løses på demokratisk vis. Den siste tiden har utviklingen snudd, og landet er tilbake i gamle spor.

Vi ser polarisering og få tegn til dialog. Dette skremmer meg.

Utviklingen er et resultat av at det er nye væpnede aktører, og ikke statlige institusjoner, som fyller vakuumet etter at partene la ned våpnene i 2016. Utviklingen truer demokratiet, og situasjonen har drevet hele landsbyer på flukt.

Det rapporteres også om flere ofre for antipersonellminer og økt rekruttering av barn og ungdom til mange av de væpnede gruppene som befinner seg i landet, som ELN, FARC, dissidenter, paramilitære og mafiagruppene.

I likhet med resten av verden er også Colombia rammet av koronapandemien.

Denne kommer på toppen av væpnede konflikter, manglende implementering av fredsavtalen og massiv immigrasjon fra Venezuela. Resultatet er en humanitær krise. Mange av de som protesterer i gatene nå krever også en helsereform. Store deler av Colombias helsesystem er privatisert, noe som har fått fatale konsekvenser etter utbruddet av covid-19. Til sammen er det registrert mer enn 75.600 dødsfall.

Fem år har gått siden signeringen av fredsavtalen og folk etterlyser resultater. Tilgang til jord, bedre skole- og helsesystem, jobbmuligheter, et levende og inkluderende demokrati og forsoningstiltak mellom tidligere geriljasoldater, paramilitære og ofrene deres var noe av det folk ble forespeilet – og drømte om – da fredsavtalen ble signert.

Nå føler de at staten har sviktet dem, og de færreste lar seg overbevise av regjeringens skryt over egen innsats.

I stedet for å ta tak i voldsproblemene legger regjeringens sikkerhetspolitikk til grunn at narkotikahandel er hovedårsaken til volden, drapene og truslene mot lokale ledere, menneskerettighetsforkjempere og tidligere FARC-soldater.

Dette høster de sterk kritikk for, både fra sivilsamfunnsorganisasjoner og kirken som advarer om at problemene må møtes på en mer helhetlig måte. Kritikerne fremholder at narkotikahandel, korrupsjon og fremvekst av væpnede grupper må forstås som en konsekvens av, og ikke en årsak, til den systematiske marginaliseringen, fraværet av statlige institusjoner og en befolkning etterlatt med få alternativer til å brødfø seg selv.

Den dystre voldsstatistikken og manglende politisk vilje til å adressere strukturelle utfordringer til tross, befolkningen har på ingen måte gitt opp kampen for fred og et verdig liv. Det er inntrykket Caritas har etter møter og samtaler vi har hatt med mennesker på landsbygda i noen av de mest konfliktutsatte områdene.

Colombia har et velorganisert sivilsamfunn, og det mangler ikke på lokale initiativ der ulike grupper jobber sammen for å finne løsninger og en vei til en fred som kan vare. Ett eksempel er FUNDESPAZ, et kooperativ der ex-FARC-soldater samarbeider med ofre for konflikten i Caquetà. Med støtte fra Caritas forsøker de å få tilgang til jord for å etablere inntektsbringende prosjekter – som fiskeoppdrett og melkeproduksjon. Sammen med andre bønder i regionen arbeider de for å etablere felles lokale markedsplasser for produktene sine, samtidig som de driver aktivt forsoningsarbeid mellom ulike aktører.

Arbeidet med forsoning og tillitsbygging er sårbare og tidkrevende prosesser, som blir ekstra krevende når Colombia går et turbulent år i møte.

Fredsavtalen vil stå i sentrum for en polarisert valgkamp frem til presidentvalget i april 2022. Det er for tidlig å spekulere i hvilken kandidat som ligger best an, men det som er sikkert er at vedkommende vil få en avgjørende rolle for fredsavtalens fremtid. Suksesskriterier er en forbedring av sikkerhetssituasjonen og at årsakene til konflikten adresseres gjennom demokratiske prosesser.

Som garantistland for fredsavtalen og medlem i FNs Sikkerhetsråd – gjør Norge en viktig jobb for å minne partene om sitt historiske ansvar for å sikre en helhetlig implementering av fredsavtalen.

Men når den colombianske regjeringen ikke synes å være sitt ansvar bevisst – får landets sivilsamfunn og internasjonale støttespillere som Norge, en desto viktigere rolle for å sikre avtalens overlevelse. Nå trenger Colombias konflikttrette befolkning all den støtte og solidaritet som vi kan mobilisere.

Mer fra: Debatt