Kjell Werner i Dagsavisen mener at «det er bred enighet om at det norske lønnsnivået skal basere seg på industriens tåleevne overfor utlandet. Da kan ikke andre bransjer være lønnsledende, slik tilfellet har vært de siste fem årene.»
Hvem er det han mener er lønnsledende?
[ Lønnskamp må være et lagspill ]
Undervisningsansattes lønnsutvikling var dårlig i fjor. Lønnsveksten ble 1,2, men 3000 nye lærere uten godkjent utdanning trekker tallet ned, så realiteten var 1,5. Varehandel hadde bonuser, men lå uten dette på friske 2,7 allikevel.
Men det har for undervisningspersonell vært dårlig i alle 5-årsintervaller så lenge KS har hatt forhandlingsansvaret for undervisningspersonell. I hele perioden dårligere enn industrien. Hvorfor skal disse følge «det magiske tallet som skal være normgivende for årets etterfølgende lønnsoppgjør»? Spesielt når de som fastsatte tallet i fjor ikke fulgte det selv engang?
Det er mulig dette blir for avansert for Kjell Werner, men undervisningspersonalets dårlige lønnsvekst ble påpekt av Holden III i 2013. Intet positivt har snudd denne trenden. At frontfagsmodellen direkte svekker norsk skole slik den anvendes, synes ikke å bry Kjell Werner.
Så til sykepleierne.
En ikke ubetydelig digresjon er at lønnssystemet i KS har harmoniserte stiger etter utdanningsår. Dette betyr at sykepleierne ikke bare snakker for seg selv. De snakker for vernepleiere, sosionomer, barnevernspedagoger, fysioterapeuter, ergoterapeuter, bibliotekarer, barnehagelærere og mange andre kvinnedominerte grupper med utdanning på bachelor-nivå og over.
Selv om disse gruppene har hatt en bra vekst før fjorårets pandemi-historie, har de altså et lønnsnivå som ligger langt under mannsdominerte grupper i industrien og finans for å nevne noen. Likelønnsgapet blir ikke mindre med frontfagsmodellen slik den anvendes. Det er bred enighet om rekrutteringsbehovet for sykepleiere. Lønnsnivået er for lavt. Dette er dokumentert av KS selv og nær sagt alle andre. Aller størst behov er det for spesialutdannede sykepleiere.
Lønnssystemet i KS sikrer at masterutdannede stillinger minst følger lektorenes sentralt fastsatte lønnsutvikling. Med andre ord; lærernes sak er også de langtidsutdannedes sak i sektoren. Kjønnsdimensjonen er tilsvarende til stede her. Ut fra det som er sagt, og det som er nevnt her.
Hvor havner Norge hvis skolen utarmes, og helsetjenestene ikke får kvalifisert personell?
Hvis relative lønninger skal fortsette i Kjell Werners magiske normgivning uten korreksjoner, vil vi alle tape blant annet med en svekket skole, og vi må belage oss på å ta vare på våre eldre og syke og skadede selv for egen tid og regning i større grad. Likestillingen mellom kvinnedominerte og mannsdominerte grupper lønnsmessig vil aldri løses.
Kjell Werner målbærer likelønnskampens største motstandsfaktor. Men hva gjør vel det når «noen (av gutta) har snakka sammen».
Vil dette styrke vår konkurranseevne? Unio tror ikke det.
