Debatt

Barnehage, ikke pengemaskin

Hvordan kan vi sikre at pengene går til barna?

På bakgrunn av tidligere avsløringer har vi god grunn til å tro at kommersielle eiere vil tilpasse driften og finne nye måter å hente ut profitt på.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Foreldre, og samfunn for øvrig, må være trygge på at barnehager drives etter hva som er det beste for barna på lang sikt, ikke hva som er lønnsomt for eierne på kort sikt. Men barnehage har vist seg å være «big business» der kommersielle aktører henter ut store mengder profitt fra barnehager finansiert av fellesskapets midler og foreldrebetaling.

De rødgrønne partiene må finne en felles strategi for å sikre at pengene faktisk går til barna.

Eksemplene er mange og grelle: Eierne av FUS-barnehagene lånte en milliard fra barnehagekjeden og investerte i olje, et vikingskip og en spansk luksuseiendom. Eieren av Skogro barnehage brukte pengene på leilighet i Tyrkia, BMW X5 til privat bruk, VIP-billetter, sponsing av idrettslag og overprisede tjenester fra eierens egne selskap. Akasia-kjeden sparte penger på å ha i alt 60 årsverk for lite over tre år.

Dette er bare noen av avsløringene som viser at milliarder av kroner ikke går til barna, men til privat berikelse, og at hensynet til profitt går på bekostning av kvalitet.

At kommersielle aktører tar ut profitt på fellesskapets midler er stikk i strid med hva befolkningen ønsker.

En fersk meningsmåling, utført av IPSOS, viser at nær 60 prosent av de som har tatt stilling til spørsmålet, ønsker at velferdstjenester, som barnehage og eldreomsorg, kun skal drives av ideelle aktører, ikke kommersielle.

Private tilbydere er de fleste enige om har en plass blant velferdstilbudene. Men privat drift er ikke ensbetydende med privat profitt. Når vi vet at det er barnehagene som driver ideelt, der alt av tilskudd og foreldrebetaling går til driften, både har høyest bemanning og pedagogandel og har mest fornøyde ansatte, er det god grunn til å legge til rette for privat, ideell drift.

I dagens system ligger den innebygde motsetningen i at pengene skal komme barna til gode, samtidig som kommersielle aktører kan ta ut overskudd. Kommersielle aktører, organisert som aksjeselskap, har som sitt formål å skape overskudd til eierne.

Ergo kommer ikke alle pengene barna til gode.

Så lenge man tillater kommersielle barnehager, og at de skal ha rett til å tjene penger på driften, vil motsetningene mellom selskapenes og samfunnets målsettinger fortsette med lovmessighet. Jo mer man vil stramme til fra samfunnets side, dess mer behov er det for reguleringer og kontroll. Det medfører både mer byråkratisering og økende kostnader for samfunnet.

Og vil stadig strengere reguleringer sikre at pengene går til barna? På bakgrunn av tidligere avsløringer har vi god grunn til å tro at kommersielle eiere vil tilpasse driften og finne nye måter å hente ut profitt på.

Hvis vi virkelig ønsker at pengene skal gå til barna er det nødvendig å ta det kommersielle problemet ved roten. Manifest har lansert en ny rapport som viser at en utfasing av kommersielt eierskap i neste stortingsperiode er mulig, med følgende anbefalinger:

● Stortinget kan, uten juridiske eller økonomiske hindringer, vedta at nye barnehager skal driftes enten av kommuner eller av ideelle organisasjoner.

● Det må slås fast at ideelle organisasjoner ikke kan ha økonomisk vinning som formål, og eventuelle overskudd skal reinvesteres i virksomheten til det beste for barna.

● En ny lov må innføre et system med tidsbegrenset driftsstøtte. Tidsavgrenset driftsstøtte kan brukes til å fase ut kommersielle barnehager. Ved utløpet av en periode må kommunen ha adgang til å stoppe støtten til kommersielle AS-barnehager.

● De offentlige tilskuddene må avspeile de reelle kostnadene med å drive barnehagen, basert på krav til bemanning, kompetanse og kvalitet.

● Kommunene må få myndighet til å tilpasse barnehagetilbudet til den reelle etterspørselen. Ideelle barnehager skal inngå i, og forpliktes av kommunenes helhetlige politikk for barn og oppvekst.

Det er avgjørende at de rødgrønne partiene finner sammen i en felles strategi for å stenge dørene for kommersielt motivert eierskap i fellesfinansierte barnehager. Kun på denne måten kan vi sikre at offentlige midler og foreldrebetaling faktisk kommer barna til gode.