I åtte år har overskriftene i norske aviser vært dyster lesning.
Det Norge vi alle skal føle eierskap til, har delvis blitt oppstykket og solgt.
[ «Den muterte varianten av Høyre er langt mer aggressiv» ]
Så ille har det nå blitt med Erna i førersetet at hvert femte krone som tjenes i Norge, tjenes av den rikeste, øverste prosenten. At en prosent av Norge kan tjene hver femte krone, når hele landet er med på å dra lasset, er innlysende feil. Det er jo ikke aksjespekulanter, utleiebaroner og markedsspekulanter som skaper verdiene i samfunnet.
Det er det vi, arbeiderklassen, som gjør.
[ Når det gjelder helseberedskapen, har Erna Solberg som statsminister sviktet totalt ]
Fra vaskeren på skolen til mekanikeren på auto’n og fra gründeren med fem ansatte til sosionomen; vi er en enorm koalisjon definert av at vi lever på vårt håndverk. Arbeiderklassen er bred, men i dens bredde har den utrettet ting som er så fantastiske at de virket umulige for hundre år siden. Når vi har stått sammen og når vi har jobbet for mer demokrati, en sterkere solidaritet, og et varmere samfunn har vi oppnådd ting som det offentlige helsevesenet, stemmeretten og fellesskolen. Gigantiske institusjoner som daglig redder liv og som sikrer en større grad av frihet enn ved noe annet punkt i historien.
Men, i løpet av åtte år har Høyre gjort det de kan for å rasere vårt fellesskap til fordel for skattekutt og et markedsliberalt eksperiment som aldri har fungert. Det var ikke det frie markedet, noe økonomisk insentiv eller kurs i daglig økonomi som har slått tilbake bølge etter bølge med pandemi. Det var vanlige folk, som deg og meg, som gjorde vår plikt for å imøtekomme en potensiell katastrofe.
Vi satte hverdagen på pause og fant en ny tilværelse, vi møtte opp ved post, og vi står i det.
[ - Moren min er antirasist til beinet, men det ble hun jo fordi hun fikk brune barn ]
Ulikt Høyres drømmesamfunn, USA, så trenger man ikke bekymre seg for størrelsen på lommeboka hvis man kjenner det krible i halsen. Vi har et helsevesen som setter folk foran kapitalen på konto, og akkurat dette brenner jeg så voldsomt for. Jeg har diabetes og jeg er totalt avhengig av at fellesskapet stiller opp for meg.
Uten insulin, et legemiddel som i USA koster titusenvis av kroner i måneden, hadde jeg gått en tidlig død i møte. På samme måte hadde det plutselig vært mye farligere å gå på butikken om ikke fellesskapet gjorde sitt i kampen mot covid.
Men fellesskapet er avhengig av at alle bidrar.
Høyre har prestert det kunststykket å gjøre skattesystemet regressivt og det er ikke lenger slik at de på toppen betaler flest prosent. Dette gjør at vi, arbeiderklassen, må bære mer av børa: Vi må stå i arbeid og arbeidsløshet mens NHO bjeffer om å senke reallønna for sykepleiere!
Dette skjer da i tillegg til en tafatt liste jeg kaller Høyres greatest hits: Kutt i støtten til multihandikappede, oppstykking og salg av jernbane, kutt i støtten til grønne kollektivtilbud, tvangssammenslåinger, en kontinuerlig svekking av kommunene og et dryss forsøk på å avvikle nærskoleprinsippet/nærskolene.
Da er det faktisk ikke rart at så mange opplever mindre og mindre eierskap til samfunnet de bor i.
Det var derfor jeg ble medlem av Arbeiderpartiet, og jeg vet at det første mitt parti vil gjøre om vi vinner er å innføre pensjon fra første krone. Dette har jeg, som alle i arbeiderbevegelsen, vært med på å jobbe frem. Om du også føler at hverdagen kunne vært så mye bedre for så mange flere skal jeg ikke be deg om å melde deg inn i Ap, men jeg vil oppfordre deg til å engasjere deg i politikken og ta tilbake eierskapet til demokratiet.