Debatt

Straffen som virker

Min sønn er en av de heldige ungdommene som ble fanget opp av politiet i fjor.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Når jeg hører hvor negativt forkjempere for rusreformen omtaler det arbeidet menneskene som jobber i politiet gjør for å hjelpe og støtte gutten min, så ser jeg behov for å dele litt av hvordan jeg har opplevd det siste halve året.

Han og flere ungdommer her i byen, noen ned i 13-årsalderen, begynte med narkotika under korona-nedstengningen i fjor vår. Rusbruken skjedde på dagtid og like etter skoletid.

Innetider på kvelden gir ikke lenger den kontrollen foreldre hadde før.

Leder ved forebyggende enhet uttrykte i avisen en bekymring for den kommende sommeren. Som følge av politiets «totale ressurssituasjon» ble de som jobbet ved enheten likevel borte fra ungdommene i 4 uker mens de fortsatte rusbruken gjennom sommeren.

Gutten min prøvde etter hvert også å selge narkotika på Snapchat. Kunne han blitt fanget opp før han forsøkte å selge?

Politiet er på ingen måte opptatt av at han skal straffes.

For gutten min var det nemlig ikke slik som en av rusreformutvalgets medlemmer nylig sa på TV. Han ble ikke kastet på glattcelle, tvunget til å kle seg naken og sette seg på huk og hoste for å se om det datt narkotika ut av rumpa hans. Han har kun blitt møtt av mennesker som er genuint opptatt av hans beste. Jeg er glad for at vi har det politiet vi har og de virkemidlene de har.

En morgen i høst ble jeg oppringt av politiet. De var i ferd med å hente gutten min på skolen for å avhøre ham og det var ønskelig at jeg ble med i avhøret. Han ble hentet på en diskré måte av sivilkledd politi. Hjemmet vårt ble ransaket og mobiltelefonen hans beslaglagt.

Etter avhøret inngikk han frivillig en ruskontrakt og sa ja til ungdomsoppfølging med konfliktrådet. Hvis han ikke hadde sagt ja til ungdomsoppfølging, ville han fått en straff med merknad på rullebladet.

Mange unge sier at ruskontrakten gjør det lettere å stå imot press: «Jeg kan ikke, jeg er på kontrakt».

Med ruskontrakt følger en plikt for gutten til jevnlig å avgi urinprøver som følges opp med motivasjonssamtaler. Med hver ren prøve følger det også økt tillit fra alle i hjelpeapparatet rundt ham.

Formelt er det faktisk ungdomsoppfølgingen som nå er straffen hans. Det er satt opp en tydelig ungdomsplan med flere forskjellige tiltak som gutten min plikter å følge.

Betjenten fra politiets forebyggende enhet, saksbehandleren fra barnevernet, sosialrådgiveren fra skolen og ungdomskoordinatoren fra konfliktrådet danner sammen med oss foreldre et oppfølgingsteam som støtter ham og kontrollerer at han følger planen i tiden fremover. Ved behov vil også andre, som for eksempel en barne- og ungdomspsykiater eller annet helsepersonell kunne trekkes inn om han på annet vis trenger hjelp med noe.

En jevnlig dialog i teamet om det som har skjedd vil kunne gi ham en økt forståelse av hvordan hans handlinger også kan ha påvirket andre i negativ retning. I samtalene med politibetjenten er fokuset gode valg for fremtiden og å gi ham ny kunnskap om narkotika og kriminalitet.

Dermed vil han stå mer rustet til å foreta bedre handlingsvalg i fremtiden når det gjelder rusmidler.

Ved brudd på kravene som stilles til ham kan han bli møtt med en muntlig advarsel eller en bruddsamtale. Hvis det er nødvendig for å hindre nye brudd, kan det for eksempel bli bestemt at han skal følge bestemmelser om oppholdssted eller at han ikke får være sammen med bestemte personer.

Da han ble tatt inn til avhør, mente gutten min selv at det var unødvendig fordi han allerede hadde sluttet av egen vilje. Da var det 2 måneder siden han hadde røyket hasj. Jeg tror ikke han hadde klart å komme seg helt bort fra narkotika og ungdomsmiljøet rundt hvis det ikke hadde vært for det opplegget han har blitt pålagt å følge.

Jeg er redd han bare hadde viklet seg enda mer inn i det ungdomsmiljøet han allerede var en del av da han ble fanget opp. Det er tross alt rusmidler vi snakker om. Det går ikke an å se forbi det faktum at narkotika kan gi en veldig god rus.

Jeg ble skikkelig, skikkelig redd for gutten min. Hva om han hadde blitt avhengig før han ble fanget opp?

For gutten min er den store gulroten at dersom han følger planen, vil han unngå å få saken på rullebladet. Dette har betydd nok for ham til at han så langt følger avtalen han har inngått på alle punkter. Det er godt å se at han så smått har begynt å henge litt med andre venner, også noen fra det gode miljøet han var i tidligere. Hans videre behov og ønsker for framtiden er enda litt uklare, som for ungdom flest. Men han har begynt å peile seg ut noen muligheter og holder en god kurs fremover.

Forhåpentligvis vil dette opplegget med positiv «straff» fortsette etter denne reformen.

Jeg tror det vil gå godt med gutten min.

Dagsavisen kjenner identiteten til artikkelforfatteren.

Mer fra: Debatt