Debatt

Selger du deg selv, eller?

Mange jenter og kvinner lar være å ytre seg i det digitale rom.

Jenter og kvinner som er aktive i sosiale medier utsettes for andre former for hatefulle ytringer enn gutter og menn, skriver Kari Helene Partapuoli.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Jenter og kvinner som er aktive i sosiale medier utsettes for andre former for hatefulle ytringer enn gutter og menn. Kommentarene går ofte på kropp og utseende og forherliger kjønnsbasert vold. Det digitale rommet er ikke et univers hvor likestillingsspørsmål ikke er av relevans.

«Selger du deg selv? Prostituert, selger deg selv på sosiale medier?», er eksempel på kommentar som «Grace» (23) fra Sør-Sudan har fått på et bilde hun la ut på sosiale medier. Norske jenter kjenner seg igjen. For det spiller ingen rolle om du kommer fra Juba eller Jessheim. Jenter over hele verden møter kommentarfelt som er fulle av hatefulle, seksuelle og diskriminerende ytringer.

Det er særlig når jenter uttaler seg om politiske eller feministiske tema på nett at de møter krass kritikk.

Mens verden blir mer digital, og fysisk interaksjon blir byttet ut med digitale rom, øker forekomsten av digital vold, som netthets, stalking, ulovlig deling av bilder og video og identitetstyveri. Politiet i Oslo melder om en tredobling i antall personer som varsler om trakassering på nett. Mye tyder på at koronakrisen har bidratt til å forverre situasjonen.

I en undersøkelse, gjennomført av Plan International om jenters sikkerhet på nett, svarer nesten 60 prosent av de spurte jentene at de har opplevd trakassering på plattformer som TikTok, Instagram og Facebook.

Nærmere halvparten forteller at de har blitt truet med fysisk eller seksuell vold.

Mange føler seg fysisk utrygge, og nesten halvparten av jentene Plan har snakket med forteller om et enormt mentalt og emosjonelt stress på grunn av netthets. Derfor er det mange jenter og kvinner som lar være å ytre seg i det digitale rom. Sånn kan vi ikke ha det.

Sosiale medier gir arenaer for meningsutveksling og mobilisering og har et stort potensial til å utjevne forskjeller blant jenter og gutter, fattig og rik, og de som setter dagsorden. Derfor er det så viktig at jenter og kvinner ikke knebles fra å ytre sine meninger i frykt for å bli diskriminert eller trakassert på nett. Settes det ikke i gang faktiske tiltak for å ivareta jenters rettigheter på nett, risikerer vi å forstørre både politiske, økonomiske og sosiale ulikheter.

De neste to ukene avholder FNs kvinnekommisjon (CSW) sitt årlige møte for å rapportere om status for kvinners rettigheter. Ett av hovedtemaene er beskyttelse mot digital vold. Jeg mener at Norge må gå i bresjen for å sikre nasjonale lovverk, rapporteringsmekanismer og rettsinstanser som ivaretar beskyttelse mot digital vold, trusler og trakassering, med særlig hensyn til kjønn.

Sikkerhet på nett er en samfunnsoppgave.

For det truer ikke bare enkeltmennesker, men også samfunnet som helhet. Både ytringsfriheten og demokratiet er truet når netthets bringer viktige stemmer til taushet. Jenter og kvinner skal ikke stå alene i kampen mot trusler og vold på nett.

Grace er krystallklar i sin tale: «Den ene tingen jeg virkelig ber om, er å faktisk komme med en lov. Jeg tror vi trenger en lov i landet mitt. For å straffe overgriperne, gi dem noen regler. Fordi mange jenter og kvinner lider.»

Grace er anonymisert, og gitt et annet navn i denne teksten.