Debatt

Et reddet liv skal også leves

Jeg ønsker at alle andre skal få den hjelpen jeg har fått.

Nicholas Wilkinson (Sv)
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Jeg trodde at Norge hadde gode helsetjenester for de som trenger det.

Og det er sant – utenom når det gjelder rehabilitering og habilitering. Representanter fra Sunnaas sykehus og Fysioterapeutforbundet har sagt det så godt:

«Et reddet liv skal også leves.»

Uten rehabilitering ville jeg vært ufør. Jeg kunne ikke gå, jeg kunne ikke spise, jeg kunne ikke snakke. Jeg ønsker at alle andre skal få den hjelpen jeg har fått. Alle bør få mulighet til å leve et godt liv etter en skade. Det er også svært dyrt for staten Norge ikke å prioritere rehabilitering.

I en evaluering av opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering, utført av KPMG, anbefales det også å utarbeide og vedta en nasjonal plan.

Evalueringsrapporten påpeker at feltet i mange år har blitt underprioritert, og at det er flere systematiske svakheter med rehabiliteringstilbudet i Norge. I rapporten står det at det er lite som tyder på at svakhetene forsvinner i årene som kommer, med mindre det gjennomføres en mer fundamental endring i tilnærmingen. SV står foreløpig alene, men vi har startet et løp i samarbeid med fysioterapeutene for at rehabilitering og habilitering endelig skal prioriteres.

Å sikre gode rehabiliteringstjenester øker livskvaliteten, øker selvstendigheten og får folk raskere tilbake i arbeid eller i et liv der de klarer mer selv. I tillegg til at dette er bedre for den enkelte, er det også lønnsomt for samfunnet.

Samfunnet har ikke råd til at kommunene ikke kan gi pleie- og omsorgstjenester til personer som med rett rehabilitering i større grad kunne klart seg selv. Hvem som får eller ikke får ulike rehabiliteringstjenester, påvirker hvor mange og hvem som blir uføre og faller ut av skolegang og arbeidsliv. 63 prosent av dem som blir uføre, blir det på grunn av psykiske lidelser eller muskel- og skjelettplager.

Den beste måten å gjøre noe med disse tallene på er gjennom gode og systematiske rehabiliteringstilbud.

SV fremmet derfor et helt grunnleggende forslag i Stortinget: «Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg som skal kartlegge ulikhetene i rehabiliteringstilbudet i kommuner og spesialisthelsetjenesten, og komme med konkrete forslag til hvordan det kan leveres gode rehabiliteringstilbud basert på medvirkning fra brukere og pårørende, reduksjon av forskjellene i tilbudet, bruk av velferdsteknologi, samarbeid mellom primærhelsetjeneste, spesialisthelsetjeneste og andre velferdsaktører, og sikring av likeverdige tjenester i hele landet.»

Alle høringssvarene støttet SVs forslag.

Men, helt utrolig: Et flertall med regjeringspartiene og Fremskrittspartiet stemte imot SVs forslag om et eget rehabiliteringsutvalg, da saken ble behandlet i Stortinget.

Men til tross for at den borgerlige flokken sviktet på det viktigste er jeg glad for at stortingsflertallet nå har sagt at sykehusene ikke kan legge ned rehabiliteringstilbud før kommunene er i stand til å overta ansvaret.

Det er et viktig og omfattende vedtak.

Det vil endre mye av politikken helseforetakene fører. Mange kommuner har få tiltak. Når helseforetakene må vente til kommunene er i stand til å hjelpe, vil nesten alle nedlegginger bli stoppet. Helseministeren har fått en tydelig ordre fra Stortinget.

Forbundsleder Gerty Lund i Norsk Fysioterapeutforbund er – med god grunn – skuffet over at SVs forslag om rehabiliteringsutvalg ble vedtatt. Men vær trygg: Vi fortsetter arbeidet med å få regjering og stortingsflertall til sterkere å prioritere styrking av habiliterings- og rehabiliteringstilbudet