Debatt

Av smittevernhensyn

«Beklager, jeg kan ikke lenger se at hjertet slår».

Ximena Azzari Støen på sykehuset.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Tre ganger, uke etter uke, måtte jeg motta denne beskjeden da vi mistet trillingene i fjor. Alene. Uten å ha noen som kunne holde meg i hånden mens hjertet mitt knuste. Alene. Uten livspartneren min som måtte sitte i bilen og vente på nyheter om det kjæreste vi hadde. På grunn av smittevernhensyn.

Alene. Måtte jeg inn i fødeavdeling der andre store mager var fulle av liv. Alene. For å legges inn slik at legene kunne avslutte en graviditet vi hadde håpet på i tre år.

Alene. Måtte jeg tilbake i samme behandlingsrom noen måneder etterpå for å fortsette å håpe. Alene. Mens tårene trillet ned. Uten livspartneren min som er min likemann og alltids bærer halvparten av byrden med meg. Bare ikke denne gangen. Fordi han måtte sitte i bilen og vente på den kjæreste han har. Av smittevernhensyn.

Alene. Seks måneder etterpå. Inn i fødeavdelingen igjen for å høre beskjeden om at håpet som hadde vokst fram siden jul, håpet som spiret i magen, hadde sluttet å gro.

Alene. Etter at jeg hadde utviklet en infeksjon. Måtte jeg for andre gang inn i operasjonssalen for å skrape ut restene av det kjæreste vi hadde. Alene. Mens livspartneren min måtte vente i bilen. Av smittevernhensyn.

Alene. Måtte jeg gjennom alt dette. Uten å engang kunne få en klem av moren min etterpå. Fordi hun bor i en annen kommune. Av smittevernhensyn.

Da kunne Erna holdt seg til 10 da hun skulle feire bursdag. Av smittevernhensyn.

Innlegget ble først delt på Facebook og er gjengitt med tillatelse.