Debatt

Baby eller mastergrad?

Universitetene må hoppe av sin høye hest.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Når statsministeren oppfordrer om at det må fødes flere barn opplever jeg at det i stor grad er meg hun snakker til.

Meg og mine studievenninner.

Hun snakker til alle kvinnene i Norge som studerer til både bachelor, master og doktorgrad. Flesteparten av disse kvinnene har flyttet vekk for å kunne studere det de ønsker, fåtallet har familie nært tilgjengelig.

Jeg ønsker å bli mamma. Men jeg vil ikke velge mellom barn og mastergrad.

Mine studievenninner vil også bli foreldre, men ingen av oss vil ha barn før masteren er innlevert. Jeg har lest innlegget fra juss-studentene hos UiO som roper om bedre tilrettelegging for de som skal ha og har fått barn. De har like lange eksamener som oss uten barn og når barnehagene er stengt og et lite barn sårt trenger sin mor eller far, må eksamen bli nedprioritert.

Regjeringen har allerede gjort mye for å bedre forholdene for studenter som skal bli foreldre.

Nå er det universitetene som må hoppe av sin høye hest og sørge for en bedre studiehverdag for studenter som venter, eller som har fått barn.

De offentlige universitetene bør være med og fronte bevegelsen om at en studiehverdag med barn skal være mer gjennomførbart. Det sier seg selv at unge kvinner ikke ønsker å bli gravide når graviditeten må times best mulig for å unngå de to eksamensperiodene hvert år.

En av jusstudentene hos UiO fikk ikke utsatt eksamen da hun fødte premature tvillinger rett før eksamensperioden.

Slike historier gir ikke mersmak for meg som student for å bli gravid.

Ragnhild Hennum, dekan ved det juridiske fakultet i Oslo, svarer at hver sak behandles individuelt og at de ikke kan fastsette felles regler for tilrettelegging. Jeg mener på ingen måte at gravide skal kunne sluntre unna eksamener, men i dag er forskjellene mellom enkeltsaker altfor store.

Hvorfor kan man ikke fastsette en viss stabilitet for disse unge menneskene som er i ferd med å navigere seg igjennom en helt ny verden? Dersom det hadde vært allment kjent for studenter at universitetene tilrettelegger mer enn det som er ytterst nødvendig, så ville ikke veien mot barn under studier vært like lang.

Samfunnet i sin helhet vil vinne på at kvinner får barn tidligere.

SSB rapporterer at hver kvinne på landsbasis får 1,48 barn hver. Dette tallet må opp. Universitetene bør derfor skape det nærmest lukrativt å få barn under studietiden. Dette hadde vært en svært klok samfunnsinvestering.

Et av de første tiltakene bør være å utarbeide en fast tilretteleggingsplan rundt eksamener for studenter som venter, eller har barn. Ikke smell døren i ansiktet til studentforeldre som trenger hjelp og tilrettelegging. Foreldre med småbarn får ikke en signifikant fordel på eksamener dersom de får et par timer ekstra eller en utsatt eksamen.

De får muligheten til å gjennomføre studiene sine på lik linje med studiekameratene som kun har seg selv å passe på.

Jeg vet at det ikke er dekanen ved det juridiske fakultetet i Oslo som kommer til å få de hardeste økonomiske konsekvensene av at dagens generasjon ikke får nok barn. Det er min generasjon. Det er derimot universitetene som er med på å forme hvordan Norges framtidige samfunn skal bli. Hvorfor ikke hjelpe studentene på veien mot det samfunnet vi trenger for å kunne opprettholde velferdsstaten som vi kjenner den i dag?

Om studentene får flere økonomiske insentiver, hadde dette også gjort det lettere – men økonomi er ikke alt; dersom studiehverdagen ikke blir tilpasset studenter med barn, så vil min og de kommende generasjoner fortsette å være fastklemt i valget mellom en mastergrad og barn.

Mer fra: Debatt