I valgåret 2021 etterspør vi en tydelig klargjøring fra de politiske partiene om hvor de står i saken om nye relokaliseringsinitiativ fra flyktningleirer i Europa. Det er på tide at ord blir til politisk handling.
Vårt standpunkt står fast: #50erikkenok.
[ «Jeg ser med egne øyne hvordan broren min blir ekstra overvåket» ]
3. mars kom 35 av de 50 menneskene fra flyktningleirene i Hellas, som regjeringen lovet de skulle hente så fort som mulig for sju måneder siden. Det skulle altså ta over et halvt år å hente 35 av de rundt 80.000 menneskene som venter på å få sin asylsøknad behandlet i Hellas. Snart er alle de de 50 asylsøkerne på norsk jord, men hva nå? Og hvor går veien videre i arbeidet med å løse flyktningkrisen i Europa?
Hvorfor overser politikerne det store ressurspotensialet som ligger hos mennesker på flukt?
Både KrF, Venstre, SV, Arbeiderpartiet, Rødt og MDG har uttrykt at de ønsker å hente flere asylsøkere. Men hvor er den politiske handlekraften? Hvor er den politiske debatten på Stortinget for å overbevise Høyre og Senterpartiet om å evakuere flere asylsøkere fra forferdelige leveforhold i nordmenns ferieparadis?
Det internasjonale asylinstituttet har som mål å sikre at mennesker på flukt kan søke beskyttelse i et trygt land.
[ «Nå, ett år etter, snakker regjeringen ikke lenger om dugnad» ]
Men tilværelsen i flyktningleirene i Europa er slett ikke trygg. Politikerne våre er klar over de daglige menneskerettighetsbruddene som skjer i leirene. De har lest nyhetssaken om den gravide tobarnsmoren som satte fyr på seg selv i den nye Moria-leiren, og som nå risikerer straff for brannstiftelse.
De har lest nyheten om 3-åringen som rett før jul ble funnet bevisstløs og voldtatt. De har lest rapporter om barn med alvorlige helseproblemer og selvmordstanker. De vet at leveforholdene fortsatt er forferdelige.
De vet at Hellas har et ineffektivt asylsystem som gjør at det tar flere år å få svar på asylsøknaden sin.
En relokalisering av flere enn femti asylsøkere er ikke et tapsprosjekt.
I Norge har asylankomstene vært rekordlave de siste årene. I fjor var det 1836 mennesker som søkte asyl i landet. I 2013 var tallet 11.983. Likevel uttalte justis- og beredskapsminister Monica Mæland senest i fjor at asylinstituttet vårt ikke er ment til å håndtere den migrasjonen vi har sett den siste tiden. Samtidig kunne Mæland forsikre at Norge har bygget opp et effektivt mottaksapparat som kan behandle asylsøknader på tre uker og huse opptil tusen mennesker.
Vi har med andre ord et asylinstitutt som kan håndtere langt flere søknader enn det Norge opplever i dag. Menneskene i Europas flyktningleirer mangler trygghet og rettsikkerhet. En konkret politisk løsning på dette problemet vil være å benytte kapasiteten i vårt eget mottakssystem.
Nylig uttalte statsminister Erna Solberg at nordmenn må føde flere barn fordi Norge vil mangle arbeidskraft i fremtiden.
[ «Som tidligere lærer på en av 'verstingskolene' i Oslo, hadde jeg mye dårlig samvittighet» ]
Hvorfor overser politikerne det store ressurspotensialet som ligger hos mennesker på flukt? Dråpen i Havet arbeider direkte inne i flyktningleirene i Hellas. Vi møter ressurssterke mennesker hver dag som har kompetanse og ferdigheter det norske samfunnet trenger. En relokalisering av flere enn femti asylsøkere er ikke et tapsprosjekt, men en del av løsningen på problemet statsministeren adresserer.
Kommunene våre har plass, kapasitet og arbeidsdyktige folk som kan sørge for at ressurssterke flyktninger raskt kan komme i arbeidslivet. Ikke minst er relokalisering av flere asylsøkere et ønske fra lokalpolitikere og innbyggerne selv. Ulike aksjoner har vist at solidariteten for flyktninger er stor. Kanskje noe å tenke på for de politiske partiene i årets stortingsvalg?
Flyktningkrisen i Europa kan like godt beskrives som en krise i politikernes evne til å ivareta rettsikkerheten for mennesker på flukt.
Hvor blir det av den «bærekraftige» og «langsiktige» løsningen våre folkevalgte sier de arbeider iherdig for å oppnå?
Det er på tide å få Europas flyktningleirer høyere opp på den politiske dagsordenen. Flyktning- og asylpolitikk blir ikke mindre relevant selv om flyktningene fysisk forsvinner fra mediebildet og fra våre landegrenser. Vi har fortsatt en plikt til å hjelpe mennesker som lever under forferdelige forhold og som blir nektet de rettighetene de har krav på. Dråpen i Havet ønsker en klargjøring fra de politiske partiene om de stiller seg positive til nye relokaliseringsinitiativ. Vårt standpunkt er fortsatt klart og tydelig: 50 er ikke nok!