90 prosent av barn og unge mellom 9 og 18 år er på sosiale medier, og noen av barna sender vi ut tidlig. Ja, allerede ved niårsalder er omtrent halvparten av barna på sosiale medier.
[ Barn er avhengige av appen fra helvete ]
Og med det åpnes en hel verden av inntrykk, gode så vel som dårlige. Mange barn og unge blir inspirert av populære innholdsskapere på apper som TikTok og Snapchat og ønsker selv å legge ut sitt eget. Og kommentarfeltene kan være langt fra nådige.
Skal vi bare godta at det er slik? At det å møte hat er bare noe barna må tåle.
Snaut fem minutters leting i noen av appene får opp grove kommentarer rettet mot barn og unge som har publisert eget innhold. «Forbanna homse», «hore», «feite jævel», «taper» og «hvorfor ser du tilbakestående ut?». Det finnes utallige eksempler, mange verre.
Det er hjerteskjærende å vite at i motsatt ende sitter barn i sårbare situasjoner og tenåringer som leser disse kommentarene. Det som skulle være veløvde dansetrinn eller leken humor – blir møtt med hat i stedet for anerkjennelsen som barna håpet på.
[ Ina (25) mistet venner etter at hun sluttet å barbere seg. Så ønsket internett henne død ]
En ting er å lese den kjipe bemerkelsen fra avsenderen. Men når hundre andre velger å sikte seg inn på «likertegnet» – det signaliserer at mange er enige. Hatet forsterkes for hver eneste «like». Og med det vises anerkjennelse for at mobbing og hatprat er greit.
Det er heller ikke få som rammes av kommentarfeltets vrede. Nesten én av tre mellom 9 og 18 år sier at de har opplevd stygge kommentarer på nett, spill eller sosiale medier (Barn og Medier, 2020).
Er dette den nye normalen? Skal vi bare godta at det er slik? At det å møte hat er bare noe barna må tåle.
Blokker og rapporter redder ikke selvtilliten
Det finnes så klart grep man kan ta. Man kan benytte seg av foreldreinnstillinger dersom appen har det, skru av kommentarfelt og begrense målgruppen slik at kun godkjente følgere (venner) får tilgang til innholdet barna legger ut. Mange barn er allerede gode på å sette brukerkontoen som «privat» i sosiale medier. Men ikke alle.
På TikTok har nesten halvparten av barna åpne brukere (Barn og Medier, 2020) – noe som betyr at totalt fremmede kan følge og se innholdet barna legger ut – og kommentere.
Gode innstillinger kan være med på å begrense skadeomfanget noe. Disse appene har også rapporteringsmuligheter der man kan si ifra om vanskelige ting som skjer på nett.
[ «Jeg var alltid ett tastetrykk unna å finne ut hvor mye kalorier det var i maten min» ]
Men når omfanget er så stort – hjelper det? Ikke alle foreldre henger med heller når det gjelder gode innstillinger og forhåndsregler. Hvem blir sittende med ansvaret da? Barna, og det kan neppe være riktig å sitte med «redaktørrolle» som niåring.
Voksne må dele skylda
Mobbing og hatprat på nett er ikke bare et barne- og ungdomsproblem – det er et samfunnsproblem. Kommentarfeltene i nettaviser er et glimrende eksempel på at mange voksne tråkker over grenser og er tidvis forkastelige.
Ytringsfrihet er vel og bra, men hva med alminnelig folkeskikk? Hva er vi som et folk, om vi ikke klarer å kommunisere på en medmenneskelig måte?
Ytringsfrihet er vel og bra, men hva med alminnelig folkeskikk?
Plattformene må nødvendigvis ta mer ansvar og med det konkrete grep. Ny teknologi må på banen. Foreldre og besteforeldre også. Er man løssluppen foran tastaturet, står barn og barnebarn klare til å følge etter.
Så må det en holdningsendring til med at det ikke skal være greit å verken kommentere eller «like» hatefulle utsagn i kommentarfeltet. Og de som står på sidelinjen må oppfordres til å rapportere dårlig oppførsel og selv være en motvekt ved å skrive oppbyggende kommentarer, eller dersom det føles for frempå, så kan man også «like» positive kommentarer i kommentarfeltet.