Debatt

«Jeg opplevde ikke den kalde krigen, og har ikke noe ønske om det»

Min generasjon klarer oss helt fint dersom vi må fortsette lære om det på film. Vi trenger ikke å føle det på kroppen.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Min generasjon opplevde ikke den kalde krigen. Men regjeringen gjør sitt for at vi skal få føle den på kroppen. Med amerikanske bombefly på norsk jord stiller Norge seg på side med dem som ønsker et økt konfliktnivå.

Som født på 90-tallet er den kalde krigen noe jeg lærte om på skolen og gjennom utallige dokumentarer.

Det er ikke lett å forstå hvordan den preget alle samfunnsområder og hvor til stede den var i bevisstheten til folk. Frykten for at en liten hendelse kunne føre til full atomkrig. Supermaktene kriget indirekte og direkte i land over hele verden i et maktspill som kostet millioner av mennesker livet. Verden brukte trillioner av dollar på et meningsløst våpenkappløp i stedet for en nedrustning alle ville tjent på. I denne polariserte verdenen klarte Norge å holde balansen.

Bombefly er ikke et klassisk defensivt våpen, det er en maktdemonstrasjon.

Det er en balansekunst å være alliert med er USA, verdens største militærmakt, som driver en offensiv utenrikspolitikk samtidig som vi har et konstruktivt naboskap med Russland som har vist seg villig til å bruke militærmakt mot naboland flere ganger de siste tiårene.

En nøkkel for å klare dette er basepolitikken som er en selvpålagt restriksjon om å ikke åpne baser for fremmede styrker på norsk område så lenge vi ikke opplever oss truet. Nettopp derfor skal man ikke underdrive betydningen av hvilket signal Norge sender til Russland når vi stasjonerer amerikanske soldater i Norge og nå utplasserer amerikanske bombefly på Ørlandet flyplass. Dette er første gang i nyere tid at amerikanske bombefly utplasseres ved en norsk flybase. Tidligere nestleder i Ap Thorbjørn Berntsen deler frykten for at regjeringen med dette undergraver basepolitikken.

Det er skremmende at en så stor endring av norsk politikk skjer uten særlig debatt og oppmerksomhet.

Verden er ikke tjent med en ny kald krig der det blir en konkurranse i å vise muskler som kan resultere i en slåsskamp der det kun finnes tapere. Bombeflyene gjør heller ikke Norge tryggere. Som professor ved Forsvaret høgskole Tormod Heier sier så trekkes Norge inn i en stormaktsrivalisering og «det øker sannsynligheten for at Norge blir en slagmark for USA og Russland». Man kan lure på hvilket signal det sender vår nabo i øst når vi inviterer bombeflyene inn. For bombefly er ikke et klassisk defensivt våpen, det er en maktdemonstrasjon.

Min generasjon klarer oss helt fint dersom vi må fortsette lære om det på film. Vi trenger ikke å føle det på kroppen.

Det er en farlig utvikling at Norge binder seg tettere til det amerikanske militæret. I en tid der vi står overfor store kriser som klimaendringene, økende global ulikhet, pandemi og stadig flere mennesker på flukt er vi tjent med å bygge ned militære spenninger og jobbe for å løse de store utfordringene verden står overfor mest mulig samlet. Da trenger vi et lavt konfliktnivå.

Skal vi unngå videre eskalering må Norges troverdighet som en selvstendig aktør i utenrikspolitikken gjenreises og vi kan ikke fortsette med den pinlige vilkårsløse USA-høfligheten regjeringen viste under president Trump der vi belønnet USA med å invitere amerikanske soldater til Norge. Vår troverdighet har nettopp vært at til tross for å være alliert med USA så klarer vi å kritisere dem og føre en forsvarspolitikk som ikke handler om opprustning og unødig maktdemonstrasjoner.

Nå må vi gjenreise den tradisjonelle basepolitikken gjennom å sende hjem de amerikanske soldatene og bombeflyene.

Dette er ikke mer radikalt enn å følge den doktrinen Norge tradisjonelt har fulgt uavhengig om statsministeren har kommet fra venstre- eller høyresiden. Slik kan vi balansere mellom øst og vest og være en kraft for nedrustning, ikke et nytt våpenkappløp.

Det kan virke som om regjeringen har fått et nostalgisk forhold til den kalde krigen, men min generasjon klarer oss helt fint dersom vi må fortsette lære om det på film. Vi trenger ikke å føle det på kroppen.

Mer fra: Debatt