Debatt

Leksefri skole for de minste

Det er tid for å tenke nytt om lekser, og skape en skole med rom for hele barnet.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det er gledelig å se leksedebatten blusse opp igjen.

Vi i MDG vil benytte anledningen til å støtte de fagfolkene og forskningsmiljøene som de siste årene har kritisert dagens leksepraksis. Dette er helt i tråd med MDG sin skolepolitikk, et politikkområde hvor vi har utformet detaljert og helhetlig politikk.

Vi har sett en endring i holdninger til lekser og leksefrie skoler i kjølvannet av debattene de siste årene: Fra at temaet var tabu og det hersket en konsensus i samfunnet om at lekser er et gode, har det blitt legitimt å stille spørsmål ved hvorfor vi har lekser. Stadig flere skoler legger om til leksefri praksis eller prøver ut dette.

Leksefrie skoler beskriver blant annet økt motivasjon og læringsglede.

Lærere melder at lekser må til for å komme igjennom et stadig mer omfattende pensum.

Det har også blitt en dreining i interesse for «leksebevisst skole», hvor man stiller spørsmål ved både leksenes ulemper og hvordan de legges opp for å ta hensyn til ulikheter både mellom barn og deres familier. På tross av dette forteller foreldre fremdeles, som i Dagsavisen nylig, om små skolebarn som tidlig mister motivasjonen av en utdatert leksepraksis. Dessverre er dette fremdeles normen i Norge.

Intensjonen ved seksårsreformen om en myk overgang fra barnehage til skole er glemt. Forventningene og læringstrykket i teoretiske fag har økt også for de minste barna i skolen.

Dette er et svik mot løftet vi ga seksåringene, på bekostning av den dyrebare leken – og fritiden.

Lærere melder at lekser må til for å komme igjennom et stadig mer omfattende pensum, også på småtrinnene. For et barn som går på SFO er det vanlig å ha så lite som 2–3 timer hjemme med foreldrene på ettermiddagen, før sengetid. I denne tiden skal barnet altså ta frem bøkene igjen etter en lang dag for små og store. Vi mener dette frarøver familiene viktig kvalitetstid.

Vi har hatt en stor økning i antall skoletimer for de minste, først med skolestart for seksåringene og deretter med jevn økning i antall skoletimer. Det har også blitt økt fokus på lesing, skriving og regning fra første klasse med kunnskapsløftet. Verken økning i stillesitting, pugg eller timeantall har hatt nevneverdig effekt på læringsutbyttet. Samtidig øker antall ADHD-diagnostiserte barn dramatisk, særlig for barn født sent på året.

Vi er nødt til å se i en helt annen retning når vi skal bygge fremtidens skole.

MDG har i flere år hatt programfestet at vi ønsker leksefri skole for 1. til 4. trinn. Vi har et overordnet mål om å verne om barns fritid. Vi er samtidig opptatt av at barns undervisningstid ikke skal utvides, og ønsker ikke at heldagsskole skal erstatte dagens leksepraksis. Det er stadig mer forskning og erfaring som tyder på at bevegelse, lek, praktiske ferdigheter, musikk og estetiske fag er viktige stimuli for læring. Bevegelse og lek er ikke bare pausen barna trenger og godt for folkehelsen, det er direkte innvirkende på barns læring og hjernens utvikling.

Med en grønn skolehverdag vil vi ta tilbake motivasjonen og læringsgleden.

Den danske forskeren Kasper Madsen sier det så fint i intervju på nettsiden forskning.no: «Kroppen er svært viktig for all erkjennelse. Vi sanser og forstår verden gjennom bevegelse, og derfor er det viktig å få den med i undervisningen i skolen.» Dette er helt i tråd med grønn skolepolitikk, der vi ønsker et realt løft for undervisning der barn bruker kroppen, hendene, nærmiljøet, sansene og følelsene i en variert, mindre teoretisk og mindre stillesittende skolehverdag.

Barna må også få anledning til en reell pause fra alle de nye læringsinntrykkene de første skoleårene byr på, tid med familien, tid til å sykle og hoppe på trampoline fremfor å bli kalt inn til ny stillesitting ved leksene. Skal dette bli mulig må også ressursene og kravene i skolen endres dramatisk, fra vekt på kartlegging, byråkrati og andre tidstyver for lærere, til å tilrettelegge for mer fleksibel pedagogisk utøvelse.

Ikke minst må vi sørge for større lærertetthet.

Lærere skal ha tid og overskudd til å få brukt faget sitt på kreative og gode måter for sine elever. Vi har en stadig økende prosent lærere som velger seg bort fra jobb i skolen. Vi er sikre på at mange av disse vil velge seg tilbake til en hverdag som er mindre styrt av kontrollerende føringer fra politikere og ledere, med mer tid og rom til å bruke seg selv og faget i møte med elevene.

Med en grønn skolehverdag vil vi ta tilbake motivasjonen og læringsgleden til flere små og store i skolehverdagen. I denne hverdagen har ikke lekser for første til fjerdeklassingene noen plass, og leksepraksisen for større barn vil sannsynligvis også endre seg fra «business as usual» til en større leksebevissthet for fremtiden. Vern om barns fritid, bevegelse og motivasjon!

Mer fra: Debatt