Debatt

«Alt eller ingenting» kan fort bli ingenting

Motivasjonen for å si nei til avkriminalisering for de som ikke er avhengige, er ikke et intenst ønske om å straffe.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I et svarinnlegg i Dagsavisen 4. mars til min kommentar om Rusreformen 27. februar, hevder Oslos varaordfører Kamzy Gunaratnam at jeg ikke «forstår forskjellen på barnehager og fengsler». Hun avslutter med et retorisk poeng der hun skriver at hvis man skal drive klassekamp, så «kan man ikke sitte i fengsel heller!»

Det er jo riktig, isolert sett. Men Gunaratnams fengselsfugleskremsel er en stråmann.

Ingen, og i alle fall ikke jeg, har tatt til orde for å fengsle ungdom som ruser seg. Når Gunaratnam likevel velger å skape dette inntrykket, begir hun seg ut på en ganske uredelig form for argumentasjon.

Mitt alvorlige spørsmål til Kamzy Gunaratnam er: Hvordan vil hun sikre en ruspolitikk som sørger for et solid og godt hjelpeapparat for alle ungdommer som står i fare for å utvikle problematisk rusbruk, etter at reformen eventuelt blir iverksatt? Og videre: Vil det være klokt å sørge for at et slikt apparat er på plass før man lemper på loven - ikke etter hvert?

Det vil i uansett ta tid, om man i det hele tatt kommer dit.

Min kommentar er overtydelig på at avkriminalisering er det eneste riktige når det gjelder erfarne brukere som er avhengige. På dette området kommer en rusreform mange år for sent, og det er vondt å tenke på at det har tatt så lang tid. For meg er det helt avgjørende at vi klarer å beskytte prinsippet om avkriminalisering for denne gruppa når rusreformen nå skal behandles på Aps landsmøte og i Stortinget.

En «alt eller ingenting»-holdning kan i verste fall føre til at det ikke blir noen avkriminalisering i det hele tatt, fordi man insisterer på at denne endringen skal gjelde alle grupper som bruker narkotiske stoffer – enten det dreier seg om sårbar ungdom som står i fare for å utvikle problematisk rusbruk, eller grenseløse Exit-grabbar som flyr på byen i en sky av kokain.

En meningsmåling i Klassekampen viser at 22 prosent av velgerne støtter avkriminalisering for alle grupper.

26 prosent mener narkotikabruk bør avkriminaliseres for de med rusproblemer, men ikke for resten. For Arbeiderpartiets velgere er de tilsvarende tallene 23 og 28 prosent. 38 prosent av Ap-velgerne vil ikke ha noen avkriminalisering i det hele tatt. Disse tallene peker ganske tydelig på hvor det er mulig å finne et godt kompromiss. Det er synd at Rusutvalget har valgt å ikke utforske muligheten for å differensiere mellom disse veldig ulike gruppene. Det hadde debatten vært tjent med.

Motivasjonen for å si nei til avkriminalisering for de som ikke er avhengige, er ikke et intenst ønske om å straffe, eller at «det gjør vondt og er skremmende å slippe straffelinja», som Gunaratnam skriver. Hovedargumentet er at ruskontrakter og det faktum at bruk av disse stoffene er kriminelt rent faktisk er et viktig verktøy for hjelpeapparatet – i mange, om enn ikke i alle tilfeller.

Opplegget er heller ikke isolert til en stigmatiserende straffereaksjon, men del av et tverrfaglig opplegg.

Det kanskje aller viktigste premisset for en god og opplyst debatt, er at man lar være å tillegge sine meningsmotstandere standpunkter de ikke har. Det hadde vært ønskelig at Aps varaordfører og andrekandidat på Oslo Aps stortingsliste, Kamzy Gunaratnam, hadde det som utgangspunkt.

Mer fra: Debatt