Debatt

MDG vil rasere Maridalen

De viser en manglende respekt for deltidsbønder over hele landet.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Debattinnlegget fra MDG ved Arne Haabeth 3. mars får det til å virke som at partiet ikke har noe til overs verken for bønder eller det å ha en levende jordbruksbygd 10 km fra rådhuset i Oslo.

Det er trist for byen, bygda Maridalen og for oss bondefamilier.

På 70-tallet skulle de fleste boligene og gårdene i Maridalen rives, det ble stoppet av folkelig motstand. På 90-tallet var planen å bygge golfbane på jordene, det ble hindret ved at det ble etablert et landskapsvernområde av Siri Bjerke fra Ap i 2001. Nå er det MDG som vil fjerne bøndene og rasere jordbrukslandskapet.

Det avslører at de kun er grønne i navnet.

MDG frykter at eiendomsretten til Oslo kommunen sine gårder er truet. La meg først fastslå at eiendomsretten i Norge har noen klare kjennetegn som retten til å selge, pantsette og omdisponere bruken av eiendommen. Den over 100 år gamle praksisen med at neste generasjon bondejenter og – gutter kan drive de kommunale gårdene videre ved generasjonsskifte, svekker overhodet ikke rettighetene Oslo kommune har som eier av forpaktningsbrukene. Alle grunneierrettighetene er i behold. MDG forsøker med å bruke begrep som «arv», «odel» og «adel», for å framstille leie

forholdet som en overtagelse av eiendomsretten. Det er direkte villedende.

MDG skriver at «inntektene fra driften beholder bøndene selv».

Ja, hvem ellers skulle få inntektene ved at bonden jobber og svetter på jordet? Er det et system med kollektivbruk Haabeth har som idealmodell? MDG er også kritiske til at bøndene i Maridalen som ellers i landet er deltidsbønder. Av bøndene i Norge er det bare 12 prosent som har minst 90 prosent av inntekten fra jordbruket. Årsaken er at gårdene i Norge er relativt små.

I Maridalen er det også strenge begrensninger på jordbruksdrifta av hensyn til drikkevannet. Det reduserer inntektsmulighetene på gårdene. MDGs holdning avslører en total kunnskapsløshet om hvordan matproduksjon i Norge er organisert og manglende respekt for deltidsbønder over hele landet.

Et tredje forhold Haabeth gjør et stort poeng av, er hva bondefamiliene betaler kommunen for å leie gårdene.

Jeg reagerer av to årsaker sterkt på at det brukes en sammenligning med leieprisene på «kommunal sosialbolig». For det første er sosialboliger et viktig velferdstiltak som handler om å stille opp for hverandre i en vanskelig økonomisk situasjon. Å framstille de som trenger sosialbolig slik MDG gjør, er direkte stigmatiserende. For det andre er de faktiske opplysningene feil. MDG tar mot bedre vitende ikke med at bondefamiliene har hoveddelen av vedlikeholdsansvaret på gårdene.

I sum utgjør kostnaden ved å leie gårdene 250.000-300.000 kr hvert år. I tillegg skal bonden dekke kostnader til maskiner, såkorn, gjødsel og alt annet som skal til for å drive en gård. Mener MDG at bonden skal betale for hver time som brukes på jordet for å produsere mat?

Gjelder det også for MDGs syn på matproduksjon ellers i landet?

Nok en gang viser MDG til likebehandlingsprinsippet. Det må være flaut for et politisk parti som sitter i byråd i hovedstaden og er representert på Stortinget, at de også er grønne når det gjelder å forstå hva dette prinsippet innebærer. Likebehandlingsprinsippet betyr at like tilfeller skal behandles likt og ulike tilfeller ulikt.

Når en bondefamilie på Sander gård i Maridalen har bodd og drevet gården i 109 år og 5. generasjon nå vokser opp på gården, vil det være direkte i strid med dette prinsippet om ikke dette vektlegges.

Bondefamiliene står åpenbart i en annen stilling enn andre som skulle henvende seg til kommunen med ønske å bli forpaktere i Maridalen.

MDG avslører i sitt innlegg at deres mål er å få bøndene bort fra Maridalen. Sentralt i verneformålet for Maridalen er å ta vare på det historiske jordbrukslandskapet. Til det trengs det aktive bønder. Å forfekte en politikk som er i direkte motstrid med verneformålet, bekymrer tydeligvis ikke partiet. Haabeth avslutter sitt innlegg med å beskrive oss som «dyktige forpaktere». Det er interessante etter at han har brukt hele sitt innlegg på å argumentere for å bli kvitt oss.

Mer fra: Debatt