Debatt

Sykepleierne føler seg lurt

Nå ser vi det tydelig: frontfagramma i 2020 var et spill for galleriet.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Du skal ikke tro alt du leser, sier jeg av og til til ungene mine.

Det samme holdt jeg på å si til meg selv da jeg så de nye tallene fra Teknisk Beregningsutvalg (TBU) i dag. De viser at flere store sektorer har gått langt ut over ramma til frontfaget: Industri 2,25 %, finans 3,2 %, varehandel 3,6 %.

Les også: Lønstall for 2020: – Usolidarisk, uansvarlig og uforståelig

I sykehus, hvor jeg jobber, har vi som er tillitsvalgte brukt mye energi de siste månedene på å forklare medlemmene hvorfor de fikk det dårligste lønnsoppgjøret på mange år: at det var et spesielt år. At det var umulig å komme utenom ramma på frontfaget, som var 1,7 %.

«Dette er det vi får til», sa vi. «Det er ikke mer penger», sa vi.

Som tillitsvalgt for nesten 4000 sykepleiere som står på for å gi pasientene i Helse Midt-Norge optimal behandling og pleie hver eneste dag, var det en ubehagelig øvelse.

Les også: Var lei av at sykepleiere ble omtalt som superhelter – skrev bok 

Før lønnsoppgjøret i fjor stod Norsk Industri og NHO på rekke og rad med tydelig beskjed om at frontfagramma er det som gjelder. «Det er ikke mulig å strekke seg en millimeter utenfor frontfagramma i år», var beskjeden. Den samme beskjeden gikk ut til vår forhandlingsmotpart i helseforetakene. «Lojaliteten til frontfaget må være sterk i et så krevende år».

For det har vært et krevende år.

Mange av våre medlemmer har stått i fronten i tungt smittevernutstyr og håndtert alvorlig lungesyke covid 19-pasienter på intensivavdeling, mens de har vært hverandres vikarer fordi de ikke har nok kollegaer.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Andre igjen har gått på jobb, redde for å bli smittet og ta med seg smitte til de skrøpelige eldre på sykehjem, mens de rasjonerte smittevernutstyr fordi det ikke var nok. Vi mister 20 % av de vi har utdannet – 1 av 5 forsvinner ut av yrket før det er gått 10 år. Vi mangler fortsatt 6000 sykepleiere, og tallet øker.

Les også: Hanne forlot mediebransjen. Slik har hennes første år som sykepleier i koronakrisa vært

Flere studieplasser er bra, men det hjelper ikke å pøse på med vann i en bøtte som lekker som en sil.

Vi må beholde de sykepleierne vi har også. Lønn er et velkjent virkemiddel for rekruttering, og lønnsøkning er også et middel for å beholde gode fagfolk. I større og større grad opplever vi at sykepleiere takker nei til jobb hos oss fordi lønna er for lav. Det forstår jeg.

Sykepleiere har stort ansvar, og lønna står ikke i forhold til det. En lønn som står i forhold til ansvar og belastning kan til og med få noen av de som har gått over i andre sektorer, tilbake til sykepleieryrket. Det er mange av dem.

I flere år har vi vært tydelige: frontfagsmodellen er et hinder for likelønn, og et hinder for å oppnå lønn som rekrutterer og beholder sykepleiere.

Og nå ser vi det tydelig: frontfagramma i 2020 var et spill for galleriet.

Les også: Hvilke jobber bør Oslo-folk søke på under koronakrisen? (+)

Ved hjelp av en arbeidsgiverside som holder oss med godt prat har de nå selv bidratt til å vise at frontfagsmodellen ikke fungerer. Våre medlemmer var rasende da de fikk 1400 kroner (kommune) og 5000 kroner (sykehus) i lønnsøkning i fjor høst, og det med god grunn. De blir ikke mindre rasende nå, særlig ikke når vi vet at sykehusene i utgangspunktet hadde budsjettert med en lønnsøkning på 3,4 %. De pengene har de fortsatt.

For å opprettholde et system trengs lojalitet. For å opprettholde lojalitet trengs troverdighet. Når vi nå får svart på hvitt at frontfagsmodellen ikke brukes på en troverdig måte kan det bli svært krevende å opprettholde lojaliteten til den. Ingen liker å bli lurt, sies det. Det blir folk forbanna av.

Nå føler sykepleierne seg lurt. Og er forbanna.

Når vi nå snart går inn i et nytt lønnsoppgjør, forventer vi at sykepleiermangelen tas på alvor. Praktiseringen av frontfagsmodellen fungerer ikke og det ser vi nå. Det er totalt usolidarisk når en gruppe får et usikkert anslag som en tvangstrøye, mens andre forhandler fritt. Dette er helt uakseptabelt.

Lojaliteten til frontfagsmodellen er ingen selvfølge, og både stå på-viljen, forhandlingsviljen og streikeviljen er stor.

Mer fra: Debatt