Ligner motstanderne av formuesskatten på klimafornektere?
Sammenligningen kan virke søkt, men likhetstrekkene er påtagelige: Terrenget som tilpasses kartet, i stedet for det motsatte; den nærmest religiøse troen på egne forutinntatte standpunkter, selv når forskningen sier noe annet.
Les også: «Det er ikke rart høyresiden er bekymret»
Høstens nye eksempel er regjeringspartienes holdning til rapporten fra Frischsenteret og Senter for skatte- og atferdsforskning ved NMBU, som regjeringen selv bestilte – og som i motsetning til regjeringens antagelse, viser at formuesskatten faktisk kan bidra til økt sysselsetting. Mottagelsen av rapporten minner om debatten rundt NOU-en fra Scheel-utvalget i 2014, som foreslo å øke formuesskattesatsen.
Høyresiden møtte forslaget med et skuldertrekk.
Les også: «Bedrifter og folk skal få skape mer, ikke skattes ihjel»
Men det er ikke bare motstanderne av formuesskatten som kan anklages for å ha et selektivt blikk på forskning. Problemet er like stort blant tilhengerne på venstresiden, og det er vanskelig å se for seg at en rødgrønn regjering hadde vært lydhør om konklusjonen i rapporten hadde vært motsatt. Den stadig tilbakevendende debatten om formuesskatten i Norge viser kanskje først og fremst én ting: At politikere fra både høyre- og venstresiden alltid vil greie å finne forskning som støtter oppunder det standpunktet de på forhånd har bestemt seg for.
Og her ligger kjernen i problemet med en debatt som dette: Politikerne vil ikke innrømme at det i realiteten er ideologi som er styrende for standpunktet deres. Derfor forkles argumentene i henvisning til selektiv forskning.
Ideologi er vanskelig å snakke om, fordi det innebærer å ta standpunkt til verdispørsmål.
Les også: «Etter fire år der en hvit, eldre rasistisk mann spredte hat, fant en ung, svart kvinne fram lyset»
Ideologi sier mer om ditt moralske kompass enn hvilke forskningsartikler du har lest. Det er enklere å vise til tørre rapporter om effekten på investeringer i små og mellomstore bedrifter, enn å si åpent at man er mer opptatt av individuell økonomisk frihet enn å hjelpe de fattige.
Satt på spissen handler debatten om formuesskatt grunnleggende sett om nettopp dette. Høyresiden har tradisjonelt ment at folk flest har gjort seg fortjent til den rikdommen de har opparbeidet seg, og at de allerede har skattet nok gjennom inntektsskatten. Derfor bør de få beholde resten av formuen sin.
Venstresiden har derimot ment at ulikheten i rikdom er for stor, og at formuesskatten er et viktig virkemiddel for å utjevne. Disse ideologiske grunnsetningene gjelder i utgangspunktet uavhengig av hva forskningen sier om hvordan formuesskatten påvirker verdiskapningen i samfunnet.
Les også: «At skoler skiftet fra gult til rødt over natten er symptomatisk for læreres stilling i samfunnet»
Ikke overraskende er det også akkurat her de politiske skillelinjene går i synet på formuesskatten, selv om politikerne tilsynelatende kun diskuterer empiri. Og de færreste vil vel tro at dette er tilfeldig – på samme måte som at det nok ikke er tilfeldig at de mest ihuga klimafornekterne som regel tilhører høyresiden, og er motstandere av strenge statlige tiltak. Den reelle begrunnelsen for at politikerne er for eller imot formuesskatten, er antagelig først og fremst ideologisk.
Derfor er det også viktig at dette perspektivet kommer frem i debatten, og at politikerne tør å snakke ideologi.
Politikerne på venstresiden bør – om det er det de faktisk mener – si rett ut at de er mer opptatt av å bekjempe ulikhet enn å sikre verdiskapning. Og politikerne i Høyre bør være åpne om hva som egentlig er grunnen til at de på sikt ønsker å fjerne formuesskatten helt.
Les også: Trekker seg – nå får Biden velge hvem som erstatter dem
Skal vi ta dem på ordet, mener Høyre i utgangspunktet at det er positivt at formuesskatten bidrar til omfordeling – det er bare sånn at hensynet til verdiskapning må gå foran.
Men når forskningen tilsier at det er usikkert om formuesskatten er skadelig for verdiskapningen, mens det er åpenbart at den skaper utjevning, burde valget også ha vært enkelt. Når Høyre allikevel tviholder på at formuesskatten bør skrotes, er det betimelig å reise spørsmålet om det ikke egentlig er tradisjonell, borgerlig ideologi som er styrende for standpunktet.
Det bør i så fall velgerne også få vite.