Dagens samfunn er komplekst. Det er nærmest umulig å bli oppdatert på den siste sjokkerende nyheten fra USA eller de siste smittevernreglene før de ikke lenger er gjeldende. Samtidig er kanskje både verden og vi mennesker enklere enn vi liker å tro. Selv om jeg er omgitt av moderne teknologi, som den røde elsparesykkelen som har ligget utenfor vinduet mitt og blinket i flere dager, er mine ønsker og problemer i stor grad de samme som hos mennesker i all tid. Samtidig er også løsningen på mange av mine, og samfunnets, problemer den samme.
Og den ligger rett foran nesa på oss.
Les også: «Sp kjemper for at fattigfolka skal få kjøre fossilbilene sine i fred. La det ikke være noen tvil»
«Dei nemnde opp eigne tenestemenn som reinske byen for all slags ureinskap, sjuke folk fekk forbod mot å komme inn i byen, og mange råd fann dei på for å verne om helsetilstanden. Men tidleg på vårparten dette året tok den fryktelege pesten til å vise sine smertelege verknader, så der var eit bisn å sjå.» Slik beskriver Giovanni Boccaccio «byllepesten» som spredde seg i Firenze i 1348. Videre beskrives kuler som kunne minne om epler eller egg og brune og blåsvarte flekker som dukket opp på kroppen.
Vi får nok ikke like de samme illustrasjonene av byller i litteraturen etter koronapandemien.
Men skildringene vil komme. Av 30-åring med kreft som bor på 22 kvadrat, og som så vidt har kunnet beveget seg ute i samfunnet på ti måneder. Av de lange køene på DPS-en hvor kun de som snakker best for seg får time, og det etter tre måneder. Av bestemor som stadig blir sykere, men som ikke kan få besøk. Og av oss alle, som bare er så inderlig lei.
Les også: Bidens agenda er klar fra dag én – noen av tiltakene hans vil merkes langt utenfor USAs grenser
I dag skulle jeg besøke niesa mi på litt over ett år. Det ble selvsagt avlyst i tråd med de nye retningslinjene for Osloregionen. Men det fikk meg til å tenke på henne og hennes framtid. Min generasjon er den første generasjonen som er spådd en vanskeligere tid enn foreldregenerasjonen. Dette gjelder både økonomisk trygghet og velstand, se for eksempel på boligmarkedet, og som følge av de økende klimaendringene og miljøødeleggelsene.
For henne vil disse konsekvensene bli enda større.
Usikkerheten for nye pandemier vil også øke. Om de kommer, når de kommer, og hvilke konsekvenser de vil ha, vites ikke. Men at vi som samfunn må ta alvorlige grep og endre kurs, det hersker lite tvil om.
Klimaendringer, naturødeleggelse og spredning av pandemier er nemlig tett sammenknyttet. De har alle bakgrunn i hvordan dagens samfunn og det systemet vi som legger rammer for livene våre styres. Internasjonale handelsavtaler, som den mye omtalte avtalen mellom EFTA og MERCOSUR, legger opp til kutt av regnskog og økt eksport av klimafiendtlige varer. Forsvaret for denne handelsavtalen, og det meste av miljøødeleggende aktivitet, begrunnes med økonomiske argumenter. I virkeligheten fører det såkalte behovet for evigvarende økonomisk vekst til at matjord legges ned, lokalbefolkning presses ut, råvarer forbrukes for så å kastes.
Klimautslippene går opp, naturen minskes og faren for pandemier øker.
Les også: Miljøkriminelle slipper lett unna – få blir anmeldt og enda færre straffet
Den gode nyheten ved at vi mennesker er årsaken til mange av våre problemer, er at vi også kan løse dem. Men da trenger vi en helhetlig klima- og naturpolitikk.
Å tilbringe tid i naturen er godt for helsa, både den fysiske og psykiske. Å ha god matjord er nødvendig for å sikre vår egen og andres matsikkerhet. Å ta vare på det biologiske mangfoldet er et av de viktigste tiltaka for å tilpasse oss et endret klima. Å redusere klimagassutslipp er avgjørende for å hindre naturkatastrofer som tar menneskeliv hvert år. Å innse at vi, i likhet med både tjenerne, kjøpmennene og de edle herrene i 1300-tallets Firenze, er en del av, og helt avhengige av det systemet som legger de faktiske rammene for våre liv – nemlig økosystemet, er første steg for å sikre vår framtid, og våre alle barns, framtid.
