Debatt

Ta ansvar selv, Nybø!

Vår enorme sløsing av klær har globale konsekvenser. Regjeringen kan ikke skyve hele ansvaret på forbrukerne.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I NRKs serie Sløsesjokket blir artist Alexandra Joner rystet av overforbruket av klær blant oss nordmenn, og konsekvensene det har. I møte med regjeringen stiller hun et betimelig spørsmål; kan myndighetene ta grep og stille krav til produsentene av klær? Svaret hun får fra næringsminister Iselin Nybø (V) er unnvikende og passivt.

Ja, næringsministeren velger faktisk å sende spørsmålet tilbake til Joner; hva kan hun som forbruker gjøre?

Les også: «Politikk handler ikke om at internasjonale artister har preget statsministerens ungdomstid»

Tekstilindustrien er en miljøversting, og vi nordmenn er storforbrukere av klær. Vi kjøper nesten dobbelt så mye klær som for tretti år siden, og har i snitt over 80 kg klær i klesskapet. Det skjer ikke uten konsekvenser.

Produksjonen av sko og klær står for rundt 8 prosent av verdens klimagassutslipp. I tillegg påvirker klesproduksjon biologisk mangfold og forurenser vannkilder med sitt høye forbruk av kjemikalier, vann og sprøytemiddel. Mange tenker nok at et høyt klesforbruk er greit, så lenge klærne gis videre. Men Fretex mottar vanvittige 50 tonn klær hver eneste dag. De får ikke solgt mer enn 10 prosent på det norske bruktmarkedet.

Les også: «NRK-programmet 'Sløsesjokket' har satt pekefingeren på et ømt punkt»

Hele 90 prosent av klærne de mottar eksporteres ut av landet, hvor en god del etter hvert vil ende opp på søppeldynger i land med dårlig avfallshåndtering. Siden klærne våre i stor grad er syntetiske, laget av oljebasert plast, blir disse søppeldyngene viktige kilder til spredning av mikroplast til natur og vannkilder.

Det kan høres håpløst ut, men i realiteten er det mye som kan gjøres.

Som forbruker er det enkleste og viktigste vi kan gjøre, å ta vare på det vi allerede har. Men dette kan ikke bare overlates til forbrukere. Kleskjedene tjener penger på at vi skal kjøpe mest mulig, og vil fortsette med det med mindre myndighetene kommer på banen.

Les også: «Halvparten av oss har redusert forbruket det siste året av hensyn til miljøet»

Her er fire forslag til hva regjeringen bør gjøre:

1. Innfør klare retningslinjer for hva som kan kalles bærekraftige tekstiler.

For å hjelpe offentlige innkjøpere og forbrukere til å ta gode valg, trengs det klare retningslinjer og kriterier for hva som kan kalles bærekraftig tekstiler. Det bør også innføres innholdsfortegnelse på klær som viser både klimautslipp og kjemikalier brukt i produksjon.

2. Innfør levetidsmerking av klær med følgende garantier.

Å merke klær med forventet levetid, vil pushe utviklingen av mer kvalitetsplagg på markedet. En levetidsmerking på klær vil både få kleskjedene til å konkurrere om å lage de mest holdbare klærne, samtidig som det blir enklere for meg og deg, og for store innkjøpere som sykehus og hoteller, til å velge klær som varer.

3. Utvid produsentansvaret for klær.

Land i sør er ikke lenger villige til å være søppeldynge for vårt overforbruk av klær. En produsentansvarsordning på klær vil gi kleskjedene ansvar for å samle inn og håndtere klærne etter at forbruker er ferdige med dem. Slik får de en egeninteresse av å få ned avfallsmengdene og å forenkle mulighetene for gjenvinning, fordi det kutter kostnader.

4. Fjern moms på reparasjoner.

I dag er det ofte billigere å kjøpe nytt enn å reparere. Vi trenger insentiver som gjør det billigere å reparere og ta vare på det vi allerede har.

Sløsesjokket viser den enorme sløsinga i bruk-og kast-økonomien. Men klessløsinga tar ikke slutt med mindre myndighetene kommer på banen. Snart kommer regjeringens sirkulærøkonomistrategi – der forventer vi tiltak rettet mot tekstilbransjen.