Debatt

Sp-styrt fraflytting

De siste vel 50 årene er det lagt ned over 100.000 gårdsbruk i Norge. Men det er det selvfølgelig alle andre enn Sp som har skylden for

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Senterpartiet har i sin fortelling om elendigheten i Bygde-Norge alltid lagt skylden på det de kaller eliten i Oslogryten. Sps egen politiske elite prøver stadig å omtolke Bygde-Norges historie for å slippe å stå til ansvar for det de selv har vært med på.

Les også: Tidligere LO-topp: Senterpartiet er blitt folkets parti

Sist Sp satt i regjering 2005 til 2013 og hadde ansvaret for Landbruks- og matdepartementet forsvant nesten halvparten av heltidsbrukene som er selve ryggraden i mange bygdesamfunn. Det året Vedum bestyrte departementet forsvant ett heltidsbruk hver eneste dag, viser statistikk fra SSB. Slik redder Sp-eliten bygdene i praksis.

Sentraliseringen av det Sp-styrte meieri og slakterisamvirke skal jeg la ligge, men heller se på hva det Sp- styrte Felleskjøpet har bidratt med for å få fart på bruksnedleggelsene og avfolkingen i distriktene.

Vi som er medlemmer av Felleskjøpet, undertegnede i over 50 år, får 8 ganger i året et slags informasjonsblad om hva som rører seg i samvirkebedriften vår. Det som uten unntak gjennomsyrer budskapet er: Kostnadseffektivitet redder bruket ditt! Det er det selvsagt mye fornuftig i, om det dreier seg om optimalisering av gårdens egne ressurser. Hovedbudskapet til Felleskjøpet er imidlertid om hva de kan hjelpe deg med for å drive mer kostnadseffektivt (?) – bare du bruker mer penger på maskiner og kraftfôr.

Les også: «Et bredt klimaforlik vil skygge for ulike politiske veivalg»

Produserer du mer vil du tjene mer. Men jo mer vi har produsert jo mindre har vi tjent pr. produsert enhet skyves taust under teppet. Dette har ført til raskere og raskere strukturrasjonalisering og avfolking av Bygde-Norge. Det er det mange årsaker til, men det har også skjedd med Sp/Bondelaget som pådrivere!

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Hva har vi så lukket øynene for? Noe av det er følgende: Jo mer effektive landbruksredskaper en kan skaffe seg, bl. a. gjort mulig av ca. 700.000-800.000 kr. i årlig budsjettstøtte på etter hvert vanlig melkebruk, overfører en i praksis arbeidet på gården til landbruksmaskinfirmaene, i beste fall i Norge, som regel til utlandet. Slik har det vært lenge – lenge, men det har forsterket seg kraftig med Sp i førersetet. Felleskjøpet er åpenbart redd for å miste markedsandeler, og forsterker reklamen for større og større maskiner og mer bruk av billig importert kraftfôr.

Les også: Solberg til frontalangrep på Sps skolepolitikk

Det relativt nye som er kommet til de siste årene, som er enda en driver av strukturendringene, er økt tilgang på billig soya importert fra utlandet og fra underbetalte norske kornprodusenter, for å kunne øke kjøttproduksjonen og effektivisere melkeproduksjonen. Soyaen er et viktig supplement i kraftfôret fordi det inneholder ca. 40 % protein, mens norsk korn bare inneholder 10–12%. Norsk kornproduksjon har beviselig gått ned med 500.000 da som en følge av dette. Også her har det Sp-styrte Felleskjøpet og det Sp-styrte Bondelaget vært pådrivere.

Jo, Felleskjøpet har også argumentert for mer bruk av norsk gras, men de dobbeltkommuniserer i stor stil. Samvirkebladet lager reportasjer om vellykkete bønders bruk av store mengder kraftfôr – fordi det lønner seg? Underforstått så slipper du slitet med å høste ditt eget gras. Det er lettere og billigere å ringe på kraftfôrbilen! Tror noen. Konsekvensen er at billig kraftfôr er til hinder for å øke norsk fôrproduksjon. Fokus på norskprodusert fôr med en høgere proteinandel enn korn har i alle år nesten vært fraværende hos Felleskjøpet. Det har gått utover vår selvforsyningsgrad som alle er enige om er for lav.

Les også: Svært dyster måling for Støre og co. – samtidig gjør Ap-alliert sin beste måling i dette årtusenet

Det er godt dokumentert at mye av den soyaen som Felleskjøpet og andre importerer fra Brasil for å fôre opp norsk kjøtt og i melkeproduksjonen kommer fra firmaer som driver ulovlig avskoging, omfattende bruk av giftige sprøytemidler og voldelige konflikter som fortrenger småbønder på den brasilianske landsbygda. (Kampen om regnskogen av Torkjell Leira). Avlaten er milliarder av støtte til Regnskogfondet! Dobbeltmoral så det holder.

Den soyaen som importeres fra det brasiliansk-eide Denofa i Fredrikstad er antagelig miljøsertifisert, men det lar seg ikke etterprøve.

Ved god hjelp av de Sp-styrte landbruksorganisasjonene og stortingspolitikere som har kunnskapsvegring om dette lar vi oss vi forlede til å omfavne den gamle amerikanske livsløgnen på deres landsbygd «Get bigger, get better – or get out.» Det har ført til at vi på vår landsbygd de siste vel 50 årene, mens Sp satt i syv ulike regjeringer, har lagt ned over 100.000 gårdsbruk. Men det er det selvfølgelig alle andre enn Sp som har skylden for.