Luftmilitært samfund (LMS) følger debatten om luftvern.
Vi registrerer at det i enkelte medier fremkommer argumenter om at russerne utvikler og implementerer nye avanserte missiler som det i dag ikke finnes noe forsvar mot.
Dette brukes som et argument mot å anskaffe langtrekkende luftvern nå, men heller vente til det eventuelt er utviklet nye effektive forsvarssystemer mot de nye truslene. Dette er en feilslutning.
Les også: «Norge er et lite land. Med små muskler»
Både Etterretningstjenesten, forsvarsvarssjefer, sjefen for Luftforsvaret og Forsvarsdepartementet beskriver at Norge står i dag overfor lufttrusler vi ikke kan beskytte oss mot.
Derfor er da også luftvern et sentralt område i den nylig besluttede langtidsplanen for forsvarsssektoren.
Det er et stort spenn av trusler som allerede esisterer; fra fly, helikopter, ubemannede systemer til kryssermissiler og taktiske ballistiske missiler (TBM).
LMS antar at det er de såkalte hypersoniske missiler som russerne har under utvikling som er bakgrunnen for at noen synes å mene at et langtrekkende luftvernsystem må skyves ut i tid. Dette vil vi advare mot. De hypersoniske missilene er missiler utstyrt med motorer som muliggjør hastigheter mellom 5 og 10 ganger lydens hastighet (noen ugraderte kilder nevner hastigheter helt opp mot 20 ganger lydens hastighet).
Les også: Slik gikk det med tilliten vår til regjeringen i koronaåret 2020
Disse missilene kan avfyres fra fly eller skytes opp med raketter fra bakken opp til høyder i grenselandet mellom jordatmosfæren og verdensrommet. Der flyr missilene i glideflukt mot målet og de kan også manøvrere underveis.
Det regnes i dag for å være svært vanskelig, for ikke å si umulig, å forsvare seg mot denne nye våpentypen.
I mediene er det særlig to typer russiske missiler som har vært omtalt: Kinsjal og Avangard. Russerne hevder at begge er tatt i operativ bruk, men realitetene i dette bestrides av flere eksperter. Det vil derfor antagelig gå flere år før disse missilene er implementert i større antall og kan sies å ha en avgjørende effekt på krigføring.
I mellomtiden arbeides det både i USA og Kina og andre nasjoner med å utvikle tilsvarende kapasiteter samtidig som det også arbeides med defensive mottiltak.
Dette er en helt normal situasjon i utviklingen av offensive og defensive våpensystemer.
Les også: Har drept 800 barn med skarp ammunisjon de siste ti årene: – Sjokkerende og uakseptabelt
Det vi imidlertid vet med sikkerhet er at russerne har TBM med rekkevidder opp mot 500 km (Iskander). Disse missilene er operative i dag og kan nå store deler av Finnmark og Troms fra baser på Kola med et minimum av varslingstid. Norge har ikke noe system som kan gi forsvar mot TBM.
Det er først og fremst i forhold til denne trusselen behovet for langtrekkende luftvern kommer inn. TBM-trusselen er kjent og har eksistert i flere år. Det finnes velprøvde langtrekkende luftvernsystemer i operativ tjeneste i både USA og Europa som kan møte denne trusselen.
Svenskene har for eksempel anskaffet amerikanske Patriot PAC 3.
I tillegg bidrar også langtrekkende luftvernsystemer til bekjempelse av andre lufttrusler på lengre avstander enn det NASAMS er i stand til.
At russerne er i ferd med å utvikle nye avanserte missilsystemer er derfor etter LMS sin mening ikke noe argument mot å anskaffe langtrekkende luftvern før 2028. Det eksisterer allerede i dag en trussel som Norge ikke har et forsvar mot, og det finnes effektive systemer som er hyllevare. Det vil alltid utvikles nye våpensystemer hvor det tar tid å utvikle mottiltak. Det betyr imidlertid ikke at vi kan vente med å forsvare oss mot de trusler som allerede eksisterer.