Debatt

Uten vern blir livet i fjorden borte

Oslofjorden og Skagerrak er på randen av økologisk kollaps.

Torskefiske i Oslofjorden år 2000. I dag finnes det nesten ikke torsk igjen i fjorden. Foto: Paal Audestad
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Statsminister Solbergs internasjonale havpanel har nettopp annonsert at 30 % av havet må vernes for å redde fiskebestandene, økosystemene og havøkonomien. Vi bør starte der det haster mest, og verne minst 30 % av Oslofjorden og Skagerrak.

Oslofjorden er nesten tom for fisk. Tareskog og blåskjell er borte, sjøfuglene sliter. Skagerrak er i dårlig stand.

Klimaendringer og forurensning er en del av årsaken, sammen med plastforsøpling og fremmede arter. Men den viktigste grunnen er at vi har fisket ned alle de store fiskebestandene.

Sjøen er tom fordi vi har tømt den.

Den eneste muligheten for at den igjen kan fylles med liv, er at vi gjør det vi hittil ikke har våget. Vern i stort omfang, akkurat som Erna Solbergs Havpanel anbefaler.

Les også: «Det går ikke lenger på skinner for det norske samfunnet»

Norge er en stolt fiskerinasjon. Vi liker dårlig å skylde på fiskeriene. Vi har sympati med fiskere som rammes av nedgang og forbud. Vi har skyldt på alt fra sel og sjøfugl, til klimaendringer og forurensning fra landbruk og kloakk.

Klima og forurensning er viktig. Men både historien og forskningen viser tydelig fiskerienes dominerende rolle.

Før vi for over 100 år siden begynte å tømme Oslofjorden, bugnet den av fisk, skjell, tare og liv. Fjorden var en viktig matkilde. Tusener var sysselsatt i sesongfiskeriene.

Det var rike bestander av brisling, sild og torsk. Det ble fanget mengder av ål, hummer, og makrellstørje.

I dag er arter som finnhval, håkjærring, brugde og kveite borte på grunn av overfiske. Kysttorsken er redusert med nesten 90 %, ålen er truet, og hummerbestanden sterkt redusert.

Reketråling er eneste gjenværende fiske av større omfang.

Noe har vi lært. De store havgående fiskebestandene forvaltes bedre enn før. Men det kystnære fisket har gått under radaren.

Vi har trodd at kysten tålte hardt fiske fordi det alltid kom ny fisk inn fra havet. Forvaltningen har nølt med å ta i bruk ny kunnskap om at kystbestandene er mer lokale og sårbare enn vi har likt å tenke på.

Les også: «Sammen skal vi fjerne Erna i 2021!»

Nå siger alvoret inn. Tiltak er iverksatt, som forbud mot fiske av torsk, beskyttelse av gyteområder og hummerreservater. Dette er steg i riktig retning, men du finner knapt en havforsker som mener det er nok til å snu utviklingen.

Regjeringen arbeider nå med en helhetlig plan for Oslofjorden, og en stortingsmelding om marint vern. Her forventer vi omfattende vern i tråd med Havpanelets anbefaling.

Både FNs naturpanel og Havpanelet fremhever at marine verneområder er effektive for å gjenoppbygge fiskebestander, bevare naturmangfold og styrke havets evne til å ta opp og lagre CO2.

For norsk fiskeriforvaltning har det sittet langt inne å akseptere at områdevern er effektivt. Men nå må vi lytte til forskningen. Marint vern må prøves i stor skala. Moderne havforvaltning erkjenner at alle tiltak er eksperimenter.

Et storstilt områdevern er et eksperiment vi nå må våge for Oslofjorden og Skagerrak.

I Norge ser vi en tydelig positiv effekt av hummerreservatene. Ny fagkunnskap tilsier at vern av viktige leveområder for kysttorsk og andre arter også vil være effektivt. Fjorden må vernes mot bunntråling, som skader livet i store bløtbunnsområder, gir bifangst av torsk og annen bunnfisk og frigjør CO2 fra karbonrike sedimenter.

Det vernet vi har i dag, er verken omfattende nok eller strengt nok. De marine verneområdene og hummerreservatene er for få og små. Nasjonalparker som Færder, Raet, Jomfruland og Ytre Hvaler er store, men gir lite vern mot reketråling.

Les også: Color Line kansellerer alle avganger i romjulen etter smitteutbrudd

Havpanelets anbefaling om 30 % vern bygger på forskning som viser at vern av store områder i havet sikrer naturmangfoldet, gjør økosystemene mindre sårbare for klimaendringer og gir store økonomiske gevinster på sikt.

Særlig for fiskeriene selv. Det vil gi mer arbeid, mat, fritidsfiske og naturopplevelser.

I rapporten «The Sunken Billions» har FNs matvareorganisasjon beregnet at verden årlig taper 50 milliarder dollar på overfiske. En god slump av disse milliardene har sunket i Oslofjorden og Skagerrak. Havpanelet gir Norge en historisk mulighet til å hente noe av dette opp igjen, hvis vi tør å satse på naturen.

Av hensyn til økonomien.