Debatt

Fredspris i covids tid

Pandemien har synliggjort behovet for at prisen gikk akkurat til Verdens matvareprogram.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Den 10. desember ble årets fredspris tildelt Verdens Matvareprogram for sin langvarige innsats mot sult og matusikkerhet, og dermed innsats som skaper forutsetninger for fred i konfliktutsatte områder.

Les også: Denne familien kastet mat for 17.000 kroner på et år – dette kastet de mest av

Utdelingen var nedtonet på grunn av covid med lavmælt formidling, i 2020-stil, altså helt annerledes enn vanlig. I Norge ble det ikke den vakre desember-opplevelsen med fredsprisvinner på Grand Hotels balkong, og generelt fikk ikke prisen den oppmerksomhet den naturlig pleier å få.

Da tildelingen ble kunngjort i oktober, ble vi svært glade for at komiteen satte søkelys på noe så fundamentalt som mat, nettopp fordi mat sjelden får den oppmerksomheten den fortjener utover nytelsesopplevelser og kostholdsråd. Covid satte en stopper for pomp og prakt for utdelingen, men covid har også synliggjort behovet for at prisen gikk akkurat til Verdens matvareprogram.

Når ting går bra, legger vi knapt merke til matens betydning. Den pågående pandemien har imidlertid minnet oss om viktigheten av mat og av et velfungerende matsystem. Da samfunnet stengte ned i Norge i mars 2020, startet folk å hamstre essensielle matvarer og toalettpapir på samme vis som resten av Europa.

Les også: – Jeg opplevde det som sjokkerende hvordan flyktningene har det når de kommer til vårt lille land

Da butikkhyllene med mel, gjær og andre varer ble tømt, falt også vår tillit til at vi ville få tak i det vi trengte. Denne plutselige eksplosjonen på etterspørsel-siden i matsystemet skapte utfordringer i distribusjonskjeden og ble fulgt nøye av Landbruks- og matdepartementet, fordi når tillit til matsystemet faller kan det lett oppstå bekymring og eventuell panikk. Flere andre problemer i matsystemet oppsto samtidig, som en brå nedgang i tilgang på utenlandsk arbeidskraft.

I det norske matsystemet (som i andre europeiske) er utenlandsk og billig arbeidskraft viktig i flere ledd for å sikre matvareflyten, som produksjon, prosessering og distribusjon. Covid-19 åpenbarte tydelig sårbarhet i dagens (globaliserte) matsystem og hvor potensielt destabiliserende en slik hendelse kan være. En kan forestille seg andre situasjoner som kan forverre slik sårbarhet, som endringer i matproduksjon på grunn av klimaendringer.

Mens vi i Norge under pandemien kun har opplevd en liten smak på utfordringer i vårt matsystem, er konsekvensene langt mer alvorlige i det globale Sør. FN forventer en dramatisk økning i antallet mennesker som blir rammet av matusikkerhet og sult, og forventer fire store sultkatastrofer i 2021 i DR Kongo, Yemen, Sør-Sudan, og nord-øst Nigeria. Pandemiens negative påvirkning på matsystemer, matsikkerhet og den uformelle økonomien gir store utfordringer til tilgang til mat og dermed politisk stabilitet, noe som kan fremskynde eller forsterke konflikter, og er et viktig aspekt som aktualiserer betydningen av Nobel-komiteens tildeling.

Les også: Frykter «...en sultpandemi som vil overskygge konsekvensene av covid-pandemien»

Ved å koble mat og fred fremhever Nobelkomiteen at mat ikke bare er essensielt for individet, men også for samfunnet og dermed er eksistensielt. Sammenhengen mellom mat og fred/konflikt er tosidig. På den ene siden gjør krig/konflikt det vanskelig å dyrke mat, å få distribuert mat og få tak i mat, særlig dersom mat blir brukt som våpen, som ved blokade av matdistribusjon. Mangel på mat er ikke bare livstruende, men fører med seg store helseutfordringer og samfunnskostnader som forsterker konsekvensene av konflikt og krig. Mat er essensielt for vår eksistens, hver celle og hvert system i kroppen trenger energi og næringsstoffer fra mat for å fungere, hvert menneske trenger mat for å gjøre en hvilken som helst oppgave. Av den grunn er retten til mat en menneskerett, uttalt FNs verdenserklæring for menneskerettigheter fra 1948. Siden én av ni lider av sult i verden og én av fire av feilernæring, er dette en svært alvorlig krise verden står ovenfor.

På den andre siden treffer mat essensen i vår menneskelighet. Ikke bare nærer mat kroppen med nødvendige næringsstoffer og gir den helse, velvære og sensoriske nytelser, det nærer også vår kognitive kapasitet og kreativitet, vår individuelle og kollektive identitet, samt moralske og religiøse mål. Den nærer også våre sosiale relasjoner, sosialt samvær innebærer nesten alltid noe å spise og drikke, og viktigheten av dette øker rundt spesielle hendelser eller høytider, som jul eller Eid al-Fitr. Maten er oljen som gir energi for å få et samfunn til å fungere. Listen over matens rolle i menneskets liv, samfunn, økonomi, politikk og religion, som i detalj er studert av antropologer og sosiologer, er nesten uendelig. Grunnet denne komplekse sammenhengen treffer den oss rett i magen, i hjertet og i sinnet, og forklarer hvorfor mat eller mangel på mat mobiliserer sterke krefter og følelser. Når matsikkerheten er truet, opplever vi en trussel mot vår eksistens, essens og vårt menneskeverd. Dette kan forklare hvorfor eksempelvis økning i matpriser og annen matrelatert usikkerhet kan starte sosial uro (eks. Den arabiske våren), og enda verre; krig.

Verdens Matvareprogram ble etablert i 1961 og har siden bidratt til å bekjempe sult og fremme matsikkerhet. Bare i 2019 hjalp Verdens Matvareprogram 100 millioner mennesker i 88 land med å muliggjøre tilgang til mat. Å bruke penger og innsats til å støtte matsikkerhet er å investere i helse, velvære, sikkerhet og fred, og dette gjelder ikke bare de 88 landene som fikk hjelp av Matvareprogrammet i 2019, det gjelder alle over hele verden, også oss. Årets fredsprisutdeling er en påminnelse om denne grunnleggende betydningen av mat, som rommer eksistensen av individ og samfunn. Under utdelingen ble vi også påminnet om at Matvareprogrammet jobber for å forhindre den neste pandemien, nemlig en sult-pandemi. Det fortjener oppmerksomhet, selv under covidpandemien.

Mer fra: Debatt