Debatt

Alle trenger et trygt hjem

Det viktigste bidraget for å få flere inn på boligmarkedet er å bygge flere boliger.

De siste 20 årene er det blitt 200.000 flere mennesker i Oslo, men det er bare bygget 60.000 nye boliger, skriver Nikolai Astrup. Foto: Gorm Kallestad/NTB
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I Dagsavisen 7. desember angriper Hannah Gitmark regjeringens boligpolitikk, og etterlyser blant annet et mer regulert boligmarked. Men løsningen på dagens utfordringer er ikke å hente frem verktøykassen fra forrige århundre.

Hannah Gitmarks innlegg har tittelen «Ikke et hjem for deg». Her tegner hun et bilde av et boligmarked som har spilt fallitt. Det er noen utfordringer i det norske boligmarkedet, men Gitmark underslår at hovedlinjene i norsk boligpolitikk er vellykket, og trenger ingen radikal omlegging.

Eierlinjen står sterkt og så mange som åtte av ti eier sin egen bolig. Norge har den største andelen unge boligeiere i Europa. 70 prosent av alle i starten av 30-årene bor i eid bolig. Gjennomsnittsalderen for å kjøpe egen bolig er 28 år, og det tallet har vært stabilt de siste ti årene.

Samtidig er det fortsatt en del som sliter med å komme inn på boligmarkedet. Særlig gjelder dette i Oslo og andre pressområder.

Noen fordi de av ulike og sammensatte grunner er vanskeligstilte.

Andre fordi de ikke har opparbeidet seg tilstrekkelig egenkapital til å ta opp et boliglån.

Les også: Spesielt én gruppe frykter fall i boligprisene. Sjekk hvorfor forbrukerøkonom ikke er overrasket

Det viktigste bidraget for å få flere inn på boligmarkedet er å få ned boligprisveksten. Det gjør vi ved å bygge flere boliger. I perioden fra 2016 til 2019 ble det igangsatt nærmere 135.000 boliger i Norge – det vil si 33.700 boliger i gjennomsnitt per år, noe som er det høyeste siden 80-tallet.

Problemet er at altfor få av disse boligene er bygget der det er størst behov for dem. De siste 20 årene er det blitt 200.000 flere mennesker i Oslo, men det er bare bygget 60.000 nye boliger. Når en gjennomsnittlig husstand er på under to mennesker, sier det seg selv at prisene øker.

Forskningssenteret Housing Lab har beregnet at hvis Oslos beholdning av boliger hadde økt med 10.000, ville prisene ha falt med 10 prosent. Det er åpenbart at det må bygges flere boliger der folk vil bo.

Kommunene må følge opp og regulere flere byggeklare tomter. I Oslo ser vi at det Ap-ledede byrådet ikke tar det ansvaret. Boligbyggerne melder om mangel på regulerte tomter, og de opplever at Oslo kommune verken prioriterer reguleringsarbeidet eller planleggingen som skal til for å gjøre eiendommene byggeklare.

Les også: – Alle har rett til en trygg og god bosituasjon, men boligmarkedet har blitt en forskjellsmaskin (Dagsavisen +)

Prosessen i kommunen er uforutsigbar og tar lang tid. Ifølge utbyggerne har reguleringstiden mer enn doblet seg, og i dag må en utbygger vente i fire år på at reguleringsplanen blir klar – mot to og et halvt år i Helsingfors og ett år i Bærum. I dag er det et titall områder i Oslo der det kunne vært bygget boliger, men der utbyggerne har ventet i årevis på at kommunen skal ferdigstille veiledende områderegulering.

I mellomtiden er det i praksis byggeforbud. Kommunen må derfor få ned saksbehandlingstiden, regulere flere tomter og prioritere planarbeidet.

Hannah Gitmark viser til andre land og etterlyser mer regulering i boligmarkedet. Jeg mener at vi gjør neste generasjon en bjørnetjeneste hvis vi regulerer dem inn på boligmarkedet.

For det første er en bolig kjøpt under markedspris ikke fritt omsettelig i markedet, noe som gjør at man blir stengt ute fra verdistigningen i resten av boligmarkedet.

For det andre vil ingen av oss tilbake til det regulerte boligmarkedet på 80-tallet der de offisielle prisene var lave, men de brune konvoluttene med penger under bordet var store.

For det tredje vil ikke mer regulering løse problemet med at det bygges for få boliger, men snarere bidra til sterkere prisvekst i den delen av markedet som ikke er regulert.

Les også: Slik vil Obos samarbeide med byrådet om boligbyggingen (Dagsavisen +)

Jeg tror det er smartere å utvikle alternative boligkjøpsmodeller av den typen OBOS og andre utbyggere utvikler, eller gode leie-til-eie-ordninger som gjør at folk får være med på verdistigningen i boligmarkedet. Det vil hjelpe mange unge som sliter med å innfri egenkapitalkravet. Samtidig må det bygges flere boliger totalt sett.

For at boligpolitikken skal virke best mulig, må vi skille mellom ulike grupper og målrette innsatsen mot dem som trenger den statlige hjelpen mest. 3900 personer er fortsatt bostedsløse og 179.000 er vanskeligstilte på boligmarkedet. Det er dem det er viktigst å hjelpe. I regjeringens ferske boligsosiale strategi varsler vi en rekke tiltak, hvor målet nettopp er at alle skal ha et trygt hjem.

Siden 2013 har 50.000 mennesker fått 50 milliarder kroner i startlån fra Husbanken. Neste år planlegger vi å gi startlån til vanskeligstilte for 13 milliarder kroner, noe som vil hjelpe mer enn 8000 husstander.

Det er ny rekord siden ordningen ble etablert av Erna Solberg i 2003. Når disse familiene får et lån, gjerne med gunstig fastrente i Husbanken, får de penger til å kjøpe bolig, boutgiftene går ned, og de får en mer stabil hverdag.

Nesten halvparten av de vanskeligstilte bor i en bolig de leier. I strategien har jeg varslet et leieløft, med en rekke tiltak for å sikre at leie av bolig skal være et trygt alternativ.