Det er lett å la seg fascinere av USA; dette merkelige landet med alt sitt mangfold og all sin galskap. Hanna Lein-Mathisen i Oslo Unge Venstre har blitt så til de grader fascinert at hun i Dagsavisen 30. november utroper USA til ledestjernen i internasjonal narkotikapolitikk. Nå skal Norge kopiere de amerikanske delstatene som med knappest mulig margin har legalisert marihuana, etter intense propagandakampanjer betalt av noen milliardærer og den nye aggressive cannabisindustrien.
Heldigvis er det ikke amerikanske velgere som skal bestemme norsk ruspolitikk. Heldigvis ser de færreste nordmenn på USA som politisk ledestjerne. Heldigvis har Norge en bedre ruspolitikk enn USA.
Der USA har valgt det verste fra to ytterligheter; det mest ekstremliberale og det mest restriktive, har Norge en moderat og balansert ruspolitikk, godt tuftet i norsk virkelighet.
Ja, vi kan også bli bedre. På mange områder av både alkohol-, narkotika- og medikamentpolitikken. Men ikke ved å kopiere USA.
Det gamle jungelordet gjelder fortsatt, også for ruspolitikken: Det er mye å lære i USA, men lite å kopiere.
Les også: Oslo vil hindre smitte i rusmiljøene gjennom jula – ber nabokommunene om hjelp
Ekstra underlig blir sammenligningen av Norge og USA når overdosetall blir brukt som argument. Ja, Norge har for mange overdosedødsfall. Ett er ett for mye. Vi har de siste årene hatt rundt 260 registrerte overdosedødsfall i året; 286 i 2018. USA har hatt en eksplosiv økning i overdosedød de siste årene, en periode hvor Norge har hatt nedgang og utflating. Opp mot 70.000 døde pga overdoser i USA i 2018.
Hvis overdoser hadde vært like utbredt i Norge som i USA, skulle vi hatt rundt regnet 1.100 døde årlig. Med andre ord; lite å kopiere, mye å lære. Blant annet hvor viktig det er å dempe bruken av smertestillende i samfunnet og å begrense markedsføring fra farmasøytisk industri.
Det er for øvrig verdt å notere seg at Venstrefolk fortsatt har norgesrekorden i forenklet argumentasjon i narkotikapolitikken. Rusproblemet = overdoser. Og hvis man bare er i stand til å si eller skrive «overdoseversting» eller «260 overdosedøde», så står man liksom fritt til å foreslå en hvilken som helst løsning og kunne si man er kunnskapsbasert. Uavhengig av om tiltaket vil virke eller ikke.
Det er lite sannsynlig at rusreformen, uansett hvilken form den vil få, vil bidra særlig til å redusere overdoser. Mer målrettede tiltak må til, og til og med slike tiltak som har vært samlet i overdosestrategien, ser ikke ut til å bringe tallet vesentlig nedover.
Unge Venstre har imidlertid høye mål… Deres politikk (de kaller det Venstres rusreform!) skal «redde hundrevis av mennesker fra overdose hvert år». Med et trylleslag skal de med andre ord ikke bare fjerne alle de rundt 260 overdosedødsfallene, men også mange dødsfall som aldri vil forekomme. I mine ører er i hvert fall «hundrevis» betydelig flere enn 260.
Les også: Økende grad av tilfredshet med kommunale rustjenester i Norge
Lein-Mathisen skriver at rusreformen skal sikre at vi går fra straff til helsehjelp. Hvor har hun og Unge Venstre vært de siste tiårene? Norge har over mange år bygd opp et stort apparat med helse- og sosialhjelp til rusmisbrukere; fra de laveste lavterskeltilbudene til de mest omfattende og langvarige hjelpetiltakene.
Dette har ikke skjedd i hemmelighet, men har vært debattert i Stortinget og fagkretser gjennom mange år, fullt tilgjengelig for alle som vil vite.
Helsehjelp til rusmisbrukere er ikke noe nytt som nå skal komme. Lein-Mathisen viser til 11.000 sprøytenarkomane i Norge. Da kan det også være verdt å vise til at 7.600 av disse nå får hjelp gjennom LAR-programmet og har fått det i mange år.
Rusavhengige i Norge har pasientrettigheter, de har rett på en individuell plan og oppfølging av en ansvarsgruppe, pakkeforløp i behandlingstida og rett til brukermedvirkning. Bare for å nevne noe. Og alt dette skjer uten at noen trenger å være redde for at det spretter en politikonstabel ut av skapet på legekontoret for å legge deg i håndjern og dra deg til kasjotten.
Så pågår det mange faglige diskusjoner om hjelpetilbudet er godt nok; den debatten må alltid holdes levende. Men da må man bidra mer kvalifisert enn det Unge Venstre her gjør når de påstår at norsk ruspolitikk «bare har handlet om én ting; nemlig å straffe rusavhengige».
En god start kunne være om Unge Venstre tok inn over seg at helseproblemene knyttet til rus er noe langt mer enn overdosedød, at rusproblemer er noe langt mer enn helseskader og at skader på grunn av beruselse rammer langt flere enn bare brukerne.
Bare spør pårørende; dem er det mange av, langt flere enn det er rusmisbrukere.
Derfor bommer også Lein-Mathisen når hun skriver at beruselse er en handling som ikke skader andre enn en selv.