Debatt

Norge trenger musikere

Gitarister må få spille fra en scene, ikke en Nav-kø.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

15. desember er D-dagen for mange unge fremadstormende musikere. Det er søknadsfristen for de som ønsker å studere musikk ved Norges utøvende musikkstudier. Aldri før har framtidsutsiktene for norske musikere vært mer usikre enn nå – likevel vil jeg oppfordre til å søke. Norge trenger det – selv om regjeringen kanskje ikke helt forstår det.

Jeg håper regjeringen nå kan løfte blikket og begynne å tenke langsiktig i sin kulturpolitikk.

Den stereotype fremstillingen av musikkstudenter er ofte ungdom som får statsstøtte for å drive med hobbyen sin i noen år, og som deretter jobber i barnehage og tar litt strøjobber før de omskolerer seg videre på statens regning. Min erfaring, som både student og lærer ved en rekke av landets musikkutdannelser, er at musikkstudenter ofte bruker mer tid og krefter på sine studier enn de fleste andre.

De som må søke innen 15. desember, vet at det er et nåløye å komme inn.

De som får studieplass er veldig motiverte og det er ikke uvanlig at musikkstudenter bruker 10–12 timer på studiene hver dag. Både på skolebenken, på øvingsrommet og på bandøvelser.

Jeg unner alle ansatte i høyere utdanning å ha studenter som er like dedikerte på studiene som de studentene jeg kjenner fra min hverdag på NLA Høgskolen. Dette er ungdom som har drømmer om å bruke sine studieår til å gjøre en forskjell, de vet at dette ikke er en rask vei til penger og suksess.

Problemet er hva slags signaler vi sender dem. Er musikk en luksus vi tar oss råd til så fort en vaksine er på plass og økonomien har styrket seg ytterligere?

Eller er det noe vi må satse på også i nedgangstider?

En rekke av landets musikere har måtte ty til regjeringens krisepakker i stedet for å spille konserter og gjøre det de er utdannet til. De fleste støtteordninger har vært lagt opp til at musikerne skal sitte hjemme og vente til situasjonen bedrer seg.

Men musikere vil spille konserter.

I tillegg til å sikre inntekten burde regjeringen også lansere jobber til musikere. Musikere vil jobbe, ikke kun motta penger. Ved å øke bevilgningene til aktører som Rikskonsertene, Den kulturelle skolesekken/Spaserstokken og lignende får vi mer musikk til folket og ikke kun gitarister som spiller «Tears in Heaven» mens de venter på saksbehandleren på Nav.

Mange vil nok råde sine unge håpefulle til å velge sikre yrkesveier og avvente med å søke 15. desember. De trygge utdannelsene har søknadsfrist i april. Men er det en ting det siste året har vist oss, er det at vi som nasjon trenger musikk. Derfor håper jeg at regjeringen ikke kun lanserer krisepakker.

Nå er tiden for å også tenke langsiktig.

De som nå skal bruke adventstida til å finpusse prøvespillrepertoar må få se tiltak som viser at det også er arbeidsplasser for dem om fire–fem år. Og ikke minst at de er ønsket som en viktig del av samfunnet.

Som nobelprisvinner Albert Schweitzer uttalte: «There are two means of refuge from the miseries of life: music and cats.» Som katteallergiker håper jeg regjeringen satser på musikk.