Debatt

La oss få være sammen

Dette kan ta lang tid. Vi kan ikke til stadighet leve under pisken. Det gjør noe med oss, Erna.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Kjære Erna,

Tiden er snart inne for nye smittevernsoppdateringer.

Da må du holde hodet kaldt.

Da må du bevare fatningen.

For nå er vi på marsnivåer, og da er det ikke smitten jeg tenker på, men de inngripende tiltakene du har iverksatt.

Ja, smitten har vært like høy som i mars. Men nå må du huske at vi ikke er der vi var i mars.

Les også: Laveste smittetall på fire uker: – Det ser nå ut som vi så vidt er over toppen

Vi er ikke der at et virus av ukjent format kom over oss som julekvelden på kjerringa. At vi sto uten intensivsengeplasser ved sykehusene, at vi ikke hadde respirasjonsutstyr, at vi ikke ante hvordan vi skulle behandle det, at vi ikke ante noe om hvordan det smittet eller hvor stort nedslagsfeltet var.

Og la oss kalle en spade for en spade. Vi trodde alle at viruset var mye mer smittsomt enn det faktisk er. Det er nok å minne om at prognosen om at femti prosent av Stockholms befolkning ville være smittet i løpet av mai, var skivebom.

For selv ikke nå, i november, er mer enn fem prosent faktisk smittet.

Les også: Sånn blir stortingsvalget med pandemi: «drive-in» og stemming fra egen stue (+)

Det til tross for at viruset nærmest har hatt frie tøyler.

Men, det har det jo ikke her!

Her har vi innført en rekke tiltak.

Her overholder vi meter’n.

Her spriter vi hender.

Her vasker vi dem.

Her tar vi oss lite til ansiktet når vi er ute.

Her er vi alle temmelig lite sosiale.

Her er vi hjemme når vi er syke.

Les også: I Oslo håper annenhver innbygger på å kunne reise hjem til jul

Det er ganske imponerende, faktisk, å se hvordan vi alle har inkarnert disse reglene. Det går nærmest på automatikk.

Men som Tove Gundersen skriver i VG 04.11.2020, noen arenaer må vi ha igjen å møtes på.

Spesielt med tanke på hvor lite smittsomt korona faktisk er, og da mener jeg i forhold til hvor sakte det sprer seg, og hvor lenge vi kommer til å måtte leve med det. Og ikke i forhold til at det tross alt er mange som har blitt syke av det i Norge også, samt alvorlig syke, og som til og med har mistet livet.

For Erna, det kommer til å ta flere år (to minst!), selv med en vaksine, før vi har en immunitet å snakke om i befolkningen.

Vi kan ikke da til stadighet leve under pisken. Vi kan ikke da til stadighet få trusler om nedstenging.

For det gjør noe med oss, Erna!

Les også: I Kina er livet nesten normalt igjen (+) 

Og vi er mange som sliter, Erna!

Bare se på den økte terroren i Europa, Erna.

Folk blir gærne, Erna, og flere kommer det til å bli.

Alt dette vil koste, Erna. Ikke bare kroner og øre, men også liv, i det lange løp.

Derfor må vi finne en måte å leve på som fungerer for alle, over tid.

For eksempel vet vi at det er trygt å møtes ute. Kan du ikke oppmuntre til det? Det er gjort mange og store nok studier på smittespredning i friluft, til at vi nå vet at viruset ikke brer seg nevneverdig når folk møtes ute. Opprettholdes i tillegg meter’n som sikkerhetsmargin er faremomentene borte.

Friluft kan derfor være en arena for sosial sammenkomst, og det er i grunnen ingen fornuftige forklaringer på hvorfor vi bare kan være fem, eller ti stykker, når vi møtes ute. Selv der store folkemengder har møttes ute har ikke smitten bredt seg nevneverdig.

Vi er dessuten et friluftsfolk. Vi kan kle på oss, og ta med toddyen i marka.

Og kjære Erna, åpn’ opp teatre, kinoer og norsk kulturliv igjen!

Les også: Dyp bekymring for unges psykiske helse under koronatiden

Så lenge antallet på 200 overholdes, og man har faste sitteplasser, er dette en fin arena å møtes på. Teatrene har vel heller ikke vært årsak til smittespredning, selv ikke etter at uvitende koronasyke har vært blant tilskuerne, slik jeg har forstått. Dette fordi tiltakene virker. Avstand virker. Fast seteplassering virker.

Jeg har selv aldri vært så mye på kino og teater som jeg har vært i høst, nettopp fordi dette er lov og innafor.

Gi oss kulturlivet tilbake før vi tørner, Erna!

For vi trenger de få arenaene vi har.

Dessuten vil det holde hjulene i gang for norsk kulturliv.

Og vær så snill, Erna, en viss økning i antall smittede, spesielt i vinterhalvåret, må være innafor.

Jeg tar det for gitt at du og regjeringen din har planlagt for det. Det er jo det minste vi kan forvente. At en smittebølge nummer to ville komme, i høst og vinter, har vi jo alle visst. Jeg regner med at regjeringen har brukt sommeren på å forberede seg, slik at sykehus er klare til å ta imot de som måtte trenge hjelp fremover.

Jeg mener, man kan jo ikke forvente at dere har forberedt dere mindre enn for eksempel teatrene. Jeg viser til nyheten om at Oslo Nye ble rammet av korona, men premieren skulle de klare! Fordi de har understudies og ekstrapersonell. Fordi de har visst at dette ville komme, og de har forberedt seg.

Sånn ska’ det gjørras!

Og mindre kan en vel ikke forvente av deg og regjeringen din, Erna?

Kjære Erna, du er beredt nå. Litt økning i smitten tåler vi. Det vi ikke tåler er en ny nedstenging!

Hverken kulturelt, sosialt, psykologisk eller økonomisk.

Spesielt når det viste seg at tretti prosent av den økte smitten kom fra reisende, og ikke fordi vi ikke har overholdt reglene, slik dere påsto. Nei, tretti prosent av den økte smitten i oktober kunne spores tilbake til såkalt importsmitte, og da helst fra dem som hadde fått unntak fra karantenebestemmelsene. Dette var altså en feilslått vurdering fra din side, akkurat som importsmitten fra ferien i sommer.

Så kjære Erna, tenk litt på det, nå som du skal revidere tiltakene. La oss få noen arenaer å være sammen på. La oss få gå på teater, få gå på kino, la oss nå få være sammen ute.