Før koronautbruddet var den norske befolkningen sannsynligvis helt i verdenstoppen, hvis man undersøkte hvor stor prosentandel av et lands innbyggere som til enhver tid befant seg i lufta. Oslo–Trondheim, Oslo–Bergen og Oslo–Stavanger befant seg alle på listen over Europas 15 mest trafikkerte flyruter. Alle de 12 andre rutene på lista har til felles at de involverer Spania, Tyskland, Frankrike, Italia eller Storbritannia.
Med unntak av Spania har alle disse landene en befolkning som er mer enn ti ganger så stor som den norske.
Forfatterne av denne kronikken er intet unntak.
Les også: Stortingsrepresentanter flyr i snitt 55 ganger i året. Nordmenn flest flyr 3 ganger
Vi har alle flydd mer enn vi har lyst til, både i jobb og privat. To av oss bor i Tromsø og har i realiteten få alternativer, dersom man ikke har mulighet til å bruke mer enn et døgn på å reise. Vi tar bussen til Narvik og tog til Oslo via Stockholm når vi kan, men tur-retur spiser transporttiden opp en liten arbeidsuke.
Den siste av oss er bosatt i Brumunddal og har denne høsten forsøkt seg som ukependler til Bergen, med lokaltog til Oslo og nattoget videre til Bergen.
Å skulle være nattogpendler uten sovekupe viste seg fort å være alt annet enn optimalt.
Alle de tre norske flyrutene som var på den europeiske topp 15-listen har også alternativer langs jernbanelinjen. Gitt den norske topografien går dagtogene langt tregere enn høyhastighetstog i Frankrike, Spania og Tyskland, som konkurrerer med flytrafikken. For nattogene er derimot en reisetid på 7–9 timer perfekt.
Skal du på helgetur til Oslo fra Trondheim, kan du legge deg på toget og stå opp i sentrum av hovedstaden, uten å måtte reise helt ut til Værnes og inn fra Gardemoen, med slitsomme sikkerhetskontroller og trange flyseter underveis. En ukependler fra Brumunddal kan reise hjemmefra etter at barna har lagt seg, og kan etter et raskt togbytte i Oslo rekke morgenmøtet i Bergen neste dag.
Reisetiden bakes inn i en natt med søvn, du trenger ikke forsake tid med barna eller dra tidlig fra kontoret. Så hvorfor tar ikke flere av oss nattogene?
På nattogene kan man i dag velge mellom sovekupé og vanlig sete.
Les også: Togselskaper ikke særlig interessert i å sette inn liggestoler
Øystein, som er vår mann i Brumunddal, så frem til å forsøke seg som togpendler til Bergen. Sovekupé utgikk riktignok da det ble for dyrt, langt mer kostbart enn det langt raskere flyet. Og selv om forventningene til kvaliteten på søvnen selvsagt var lavere enn til en vanlig natts søvn i egen seng, hadde Øystein gode minner fra sist nattogtur uten kupé, tidlig på 2000-tallet.
Stolene hadde ikke vært ille; myke plysjtrukne seter. Så med gode forberedelser var Øystein innstilt for at dette skulle være en billig, miljøvennlig og behagelig reisemåte, som lot ham tilbringe mest mulig tid hjemme med familien i helgen.
Siden nattogene hadde sittevogner med plysjseter, har togtilbudet i Norge gjennomgått omfattende endringer. De gode lenestolkupeene som var på Nordlandsbanen og plysjsetene i norske sittevogner ble fjernet på begynnelsen av 2010-tallet en gang.
NSB er blitt til Vy, og i tillegg har GoAhead og SJ kommet inn på det norske markedet.
Men det er ingen av dem som eier vognene selv. De tilhører en fjerde aktør; Norske tog, som bare har 20 sovevogner. Dersom du planlegger å reise med nattoget og ønsker en seng i en sovekupé, er du heldig om du får plass ved å bestille en måned i forkant. Likevel står mange av sengene tomme.
Det er nemlig bare mulig å kjøpe en hel kupé, selv om du reiser alene. Andre soveplasser finnes ikke. I motsetning til sentraleuropeiske og asiatiske land, som satser på kapselsenger og liggestoler, finnes det i Norge bare tomannskupé eller harde seter.
Øystein oppdaget fort at de harde setene ikke akkurat var slik han husket dem.
Les også: Hun fikk sparken rett før svenskene tar over på norske skinner
Samt at de da han lente stolen bakover var overflaten så glatt og lårstøtten så dårlig at han bare gled framover. Da han til slutt var fremme i Bergen startet han arbeidsuka med en kraftig hangover fra en reise som kunne vært så mye bedre.
Øystein er ikke den eneste som nærmest har pint seg gjennom en natt i en hard stol på nattoget. Derfor var gleden stor blant mange da regjeringen for et år siden gikk ut i media og lovet liggestoler på nattogene. Dessverre kommer de nok en gang til kort. Planen er å bygge om eksisterende sittevogner, til å ha totalt 150 nattogsseter. Dette er færre seter enn på et enkelt rutefly mellom Oslo og Bergen, og monner lite når de skal fordeles på minst fire nattogstrekninger.
Utover de få vognene som disponeres fra Norske tog, kan operatørene hente inn egne vogner for å gjøre tilbudet til de reisende bedre. Snart kan kvaliteten på nattogene fra Oslo til Bergen, Trondheim og Stavanger være avhengig av hvilke investeringer operatøren er villige til å gjøre i togtilbudet. Det er vanskelig å se dette som noen ambisiøs, nasjonal plan fra myndighetene for å få flere til å velge tog framfor fly.
Skal du ut av landet er dette helt åpenbart.
Alle nattog som krysser grensene, er nedlagt. I en tid der våre naboland ruster opp nattogtilbudet mot Europa, henger Norge langt etter. Klare signaler i media om at regjeringen vil skrote fullføringen av det ytre InterCity-nettet på Østlandet, er også dårlig nytt for oss som ønsker å velge effektive og miljøvennlige transportmidler i hverdagen.
Miljøengasjementet i befolkningen er stort, og det vokser stadig. Folk ønsker å gjøre gode miljøvalg i hverdagen, folk ønsker å leve mer miljøvennlig.
Men slik det er nå overlater vi de gode miljøvennlige reisevanene til idealister.
Til de som velger ei natt med hundrevis av stillingsendringer som bare gir variasjoner av ukomfortabel sovestilling i et sete som ikke er beregna for nattog. Dersom vi skal lykkes i å løse de store miljøutfordringene, må vi gjøre det til allemannseie. Det må bli regelen å velge nattoget, ikke unntaket. Men da trengs det økte ambisjoner, mer politikk, og mer handling fra regjeringen.