Debatt

Høyrepopulistisk støy

Å fjerne rasismeparagrafen strider mot våre internasjonale forpliktelser.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Frps Per-Willy Amundsen ønsker å avskaffe straffelovens § 185, den såkalte «rasismeparagrafen». Det er dessverre ikke nytt at Frp er beredt til å ignorere opplevelsene til minoriteter som utsettes for rasisme og hat.

Paragrafen følger av våre internasjonale forpliktelser, som en grunnleggende del av menneskerettighetene.

Leder: «Det går ikke an å bli mer tonedøv enn Amundsen»

I FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter er ytringsfriheten nedfelt i artikkel 19. Forbudet mot spredning av hat er nedfelt allerede i den påfølgende artikkelen, artikkel 20: «Enhver form for fremme av nasjonalhat, rasehat eller religiøst hat som innebærer tilskyndelse til diskriminering, fiendskap eller vold, skal forbys ved lov.»

I tillegg kommer FNs rasediskrimineringskonvensjon, som utdyper statenes forpliktelse til å hindre spredningen av rasisme. Hvis vi skulle oppheve denne paragrafen i straffeloven, ville vi umiddelbart komme på kant med sentrale menneskerettskonvensjoner.

Realiteten er at alle minoriteter i all hovedsak må leve med fordommer, hat og rasisme.

Hvis du eksempelvis fødes som jøde, fødes du inn i en situasjon hvor du vet at fordommer mot deg alltid, i større eller mindre grad, vil inngå som en del av bakteppet for livet ditt. Mer enn det, du vet at livet langt på vei vil være formet av hatet. Hatet vil ha bestemt hvilke slektninger du stadig har, hvilke grener på familietreet som finnes.

Vi kan ikke endre en grusom fortid. Vi kan heller ikke få de få nazistene som stadig finnes, til å forsvinne. Derimot kan vi sørge for at samfunnet setter en tydelig grense i alle fall mot det verste hatet.

Det burde være det minste vi kan gjøre.

Kommentar: Kunsten å ikke danse etter hatets pipe

Som så mange som ønsker paragrafen til livs, refererer Amundsen til «krenkelse» som noe man bare må tåle. Hatefulle ytringer handler imidlertid ikke først og fremst om krenkede følelser.

Det er riktigere å snakke om krenkelser av menneskeverdet. Vel så mye handler det om frykt. Hatefull retorikk kan ikke bare angripe din opplevelse av tilhørighet i samfunnet, men også skape en frykt både for din egen og din families trygghet.

Det handler også om dehumanisering.

Hatefull retorikk tegner gjerne opp et fiendebilde av utsatte grupper som vi, gjennom grusomme historiske erfaringer, vet er farlig. Mens noen av oss kan komme i skade for å glemme dette, er det langt vanskeligere eksempelvis for jødiske eller afrikanske nordmenn å glemme hvor farlig hatefull og rasistisk retorikk kan være.

Vi fikk alle forferdelige påminnelser om dette 22. juli 2011 og 10. august 2019. Det er bare litt over ett år siden Johanne Zhangjia Ihle-Hansen ble drept av en stebror som hadde blitt radikalisert av rasistisk propaganda.

Neste år markerer vi at det er ti år siden 77 mennesker ble drept av en annen nordmann som hadde blitt radikalisert av hatefull propaganda. Og dette er altså tidspunktet Amundsen tenker at vi bør la hatet flomme enda litt friere enn det allerede gjør, i en digital tidsalder hvor ekstremister av alle typer har flere plattformer for å spre sitt hat enn noen gang før.

Paragrafen har i alle fall to mulige formål.

Les også: Kalte kvinner «hijabhorer» – nå er hun dømt

Det ene er å begrense spredningen av det verste hatet, for i alle fall i noen grad å skjerme minoritetene mot det, som et bidrag til at folk skal kunne leve sine liv uten å måtte støte på dette oftere enn det som er uunngåelig. Det andre formålet er å begrense virkekraften til miljøer som sprer slikt hat. Når eksempelvis nynazistiske, rasistiske og muslimfiendtlige grupper sprer hatefull propaganda, er det fordi de vet – slik vi alle skulle vite – at propaganda ofte fungerer.

Når denne paragrafen debatteres, er det påfallende ofte med et fravær av konkrete eksempler.

De langt fleste som er dømt etter paragrafen, har kommet med grove, rasistiske ytringer som ikke har noen som helst meningsfull rolle å spille i et demokrati. Tvert om representerer de gjerne et menneskesyn som er dypt illiberalt og antidemokratisk.

Det er gjerne snakk om enten det man kan kalle folkemordretorikk, det vil si grov dehumanisering av hele grupper av mennesker og et ønske om at de skal skades, drepes eller fordrives, eller grov rasistisk sjikane rettet mot navngitte enkeltpersoner, eventuelt kombinert med andre kriminelle forhold, som truende atferd.

Det er i det hele tatt ikke så galt om folk bedriver litt «selvsensur» med tanke på slike ytringer.

Ingen av de ytringene som er dømt, kan meg bekjent påstås å bringe noe som kan regnes som verneverdig inn i den offentlige debatten. Hvis man eksempelvis er kritisk til innvandring, finnes det hundrevis av måter å uttrykke dette på uten å ty til folkemordretorikk eller rasistisk sjikane av enkeltpersoner.

Frp har selv klart å uttale seg både fordomsfullt og generaliserende i flere tiår, uten nevneverdige juridiske utfordringer. Man kan også se på høyreradikale nettsteder som document, resett og rights, som i flere år har jobbet systematisk for å spre fordommer, frykt og hat, uten av den grunn å bli dømt for overtredelse av straffeloven.

Det er viktig å ha med seg at hatefulle ytringer i praksis er et angrep på andre menneskers ytringsfrihet. Amundsen kimser av at hatefull retorikk medfører at en del personer, spesielt med minoritetsbakgrunn, kvier seg for å delta i offentlig debatt. Det er lett for ham å kimse av det. Det er ikke majoritetsnorske Frp-ere som har blitt drept for sine meninger eller sin bakgrunn i dette landet.

Det er minoriteter, og det er sosialdemokrater.

Det er ellers verdt å merke seg at den såkalte «rasismeparagrafen» i realiteten gir beskyttelse til flere grupper, også skeive og personer med funksjonsnedsettelse. Det er alle disse gruppene Amundsen mener skal stå nokså forsvarsløse i møte med det verste hatet.

Når Frp kjører ut høyrepopulistiske utspill av denne typen, er det i all hovedsak for å få oppmerksomhet, og for igjen å tydeliggjøre hvor vanskelig noen Frp-representanter har for å se en annen virkelighet enn sin egen. Det er lite mer enn høyrepopulistisk støy i debatten.

Mer fra: Debatt