Debatt

Ta ungdom på alvor

Livsmestring i skolen er et mulighetsrom for danning.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det nye tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring i skolen får mye kjeft, og sist ut er Therese Sollien, som i Aftenposten 12.10 harselerer over denne såkalte «sovepute» for politikerne, forsøket på å legge det som egentlig er samfunnets eller de voksnes ansvar, over på barns allerede overbelastede skuldre.

Men er det nå slik at innføringen av dette temaet vil si å se bort fra strukturell og sosial ulikhet og gi elevene selv hele ansvaret for sin sosiale og psykiske utvikling?

Vil dette føre til at lærere pumper elevene fulle av en slags «du er din egen lykkes smed»-ideologi og påfører svake elever enda en byrde?

Neppe!

Den karikerte fremstillingen av både omtalen av temaet og forsøkene på å operasjonalisere det kan lett skygge for satsningens muligheter. Fallgruver til tross, det tverrfaglige temaet kan, innført med godt pedagogisk skjønn, være en kjærkommen ramme for å prioritere viktig arbeid med læringsmiljø, relasjoner og refleksjon over livsnære temaer.

La oss slå fast noen fakta: Som kunnskapsminister Guri Melby påpeker, er de tverrfaglige temaene ikke nye fag som timefestes. Det blir dermed forfeilet å si at det skal «undervises i livsmestring», eller at dette blir nok en arena der de svakeste taper.

De tverrfaglige temaene angir noen overordnede perspektiver eller mål som skal prege skolens helhetlige arbeid. Fokusområdene knytter seg til skolens danningsmandat og plikt til å legge til rette for læring og erfaring for hver enkelt som ifølge opplæringsloven skal «opne dører mot verda og framtida». Temaene handler slik om hele skolens virksomhet, det integrerte arbeidet med fag og læringsmiljø.

Å arbeide med livsmestring som siktemål i skolen er altså ikke noe nytt, og det knytter seg til læreres pedagogiske kjernekompetanse. At temaet nå fremheves som ett av tre tverrfaglige fokusområder, kan imidlertid være et viktig signal og gi lærere rom for å prioritere arbeid som er vesentlig for å virkeliggjøre skolens danningsoppdrag, men der resultatene ikke nødvendigvis umiddelbart kan måles.

Temaet gir gode muligheter til å tenke sammenheng, helhet og relevans i arbeidet med fag, men det handler også om hvordan lærere møter elever og bidrar til myndiggjøring, selvrefleksjon og sosial læring både i undervisningssituasjonen og i gangene. I en lærerhverdag som preges av mange og til dels konkurrerende mål, kan det nye overordnede temaet gi dekning for at effektivitetshensyn og fagstoff av og til må vike til fordel for en viktig samtale i klasserommet.

Snarere enn å skyve ansvaret over på elevene, gir satsningen på livsmestring tydelige signaler om at det pedagogiske grunnarbeidet som handler om å bygge et trygt og inkluderende læringsmiljø som favner mangfoldet av elever, er uvurderlig for elevenes framtidige helse.

Det tverrfaglige temaet fremhever viktigheten av det kontinuerlige arbeidet lærere gjør – med å bygge relasjoner, legge til rette for samarbeid og dialog og forebygge konflikter. Når det i læreplanen står at «verdivalg, betydningen av mening i livet, mellommenneskelige relasjoner, å sette grenser og respektere andres» er viktige elementer i det tverrfaglige temaet, peker ikke dette mot arbeid som får elevene til kun å vende fokus mot seg selv.

Heller enn å bidra til «innsmett» av metoder for individuell livsmestring, åpner temaet for at man kan se på timer og aktiviteter i skolehverdagen med litt nye øyne. Kanskje kan fokus på konkurranse og prestasjon tones ned til fordel for større vekt på samarbeid, medvirkning, dialog og aksept for ulikhet? Kanskje kan jaget etter fremdrift balanseres mot behovet for å være til stede i møtet med andre og i eget liv?

Å legge til rette for livsmestring handler om å styrke den enkeltes evne til å ta reflekterte valg og handle klokt sammen med andre. Dette forutsetter forståelse for hvilke vilkår som påvirker den enkeltes liv og valgmuligheter. Altså, temaet legger til rette for å gi elevene innsikt i både sosiale prosesser og egen rolle i det sosiale samspillet.

Fokus på livsmestring peker mot at livsnære temaer som identitet, roller og forbilder, kroppspress og fordommer, mangfold og ulikhet gis plass i undervisningen, gjennom innganger i mange fag. Arbeid med kritisk tenkning som viktig kompetanse, vil styrke elevenes evne til å reflektere selvstendig både over strukturer, idealer, normer og utfordringer i samfunnet rundt, så vel som over egne verdier og valg.

Å reflektere i fellesskap over dagsaktuelle temaer som angår ungdom, kan nettopp avindividualisere, ikke individualisere, problemer som mange ungdommer sliter med. Det å forstå at utfordringer du sliter med, er noe som deles av mange, kan lette byrden og gi styrke til å ta gode og selvstendige valg i handlingsrommet mellom individ og struktur.

Det er ingen motsetning mellom det å jobbe politisk for å skape gode livsvilkår for alle, redusere fattigdom og urettferdighet, og det å legge til rette for arbeid i skolen som har mestring av livet som mål. Et kritisk blikk på vår «terapeutiske kultur» og tendensen til å individualisere vanskelige livsutfordringer er viktig, og kan gi grunnlag for reflekterte valg i arbeidet med det tverrfaglige temaet. Ikke desto mindre kan livsmestring i skolen også handle om det motsatte – om at elevene utvikler kritisk bevissthet om strukturer i samfunnet som undertrykker både grupper og enkeltindivider. Slik kan elever bli endringsaktører, både i eget liv og i samfunnet.

Mulighetene det nye tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring gir, kan derfor gripes, ikke ureflektert, men med bevissthet om fallgruver og med pedagogisk kreativitet og klokskap. Skolen kan ikke løse alle problemer, men skolen kan, på best mulige vis, ta ungdommers livserfaringer på alvor og støtte dem i deres livsprosess. Mye ville være vunnet hvis lærere nå kan få tid, handlingsrom og tillit til å løse oppdraget læreplanen gir med godt faglig skjønn.

Mer fra: Debatt