Debatt

Er spedbarnets beste «vrøvl?»

Vi kan gjøre det lettere å overføre kvoter for familier i situasjoner der den ene parten ikke kan være hjemme med barnet.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Aftenposten kaller politiker og småbarnsmamma Ida Lindtveit Røse sitt forslag om å reversere dagens tredeling av foreldrepermisjonen for vrøvl. Lederartikkelen reagerer særlig på at hun kaller ordningen «lite familievennlig».

Tonen er kjent fra blant andre Venstre-leder Guri Melby, som synes vi med kritiske innvendinger mot ordningen klager for mye. Vi har blant verdens rauseste ordninger, får vi høre.

Vel – ordningen er raus for de barna der begge foreldrene er i faste, fulle jobber.

Kommentar: «Det ligger i kortene at KrF vil sende mor mer tilbake til kjøkkenbenken»

Dette henger sammen med den såkalte arbeidslinja. Det skal lønne seg å jobbe! Men mange i 20- og 30-åra – den alderen de fleste får barn – er ikke i den luksussituasjonen det er å ha en fast jobb. Mange er studenter, noen er i vikariater, noen jobber offshore eller i utlandet, og noen har faktisk ikke jobb.

Det er ikke alltid like lett å time en graviditet perfekt. Likevel insisterer norske politikere på rigide kvoter som ikke kan overføres mellom foreldrene, selv i situasjoner der det er åpenbart hadde vært gunstig – for barnets beste, for familiens beste og faktisk også for likestillingen.

Da jeg nettopp hadde funnet ut at jeg var gravid, fikk mannen min vite at han mistet jobben.

Han måtte tilbake på skolebenken igjen. Ingen studier legger til rette for 15 ukers permisjon, så dermed måtte jeg ta et helt halvt år ulønnet permisjon.

Han «fikk» pappaperm på papiret, det vil si permisjon fra deltidsjobben sin én gang i uka, og pyntet på den måten på pappaperm-statistikken.

Men i praksis var det jeg som var hjemme med barnet siden vi ikke hadde barnehageplass ennå, i ulønnet permisjon. Nå som jeg er tilbake til min faste jobb i staten, kan jeg se tilbake på mange fine stunder med dattera vår, men jeg husker også uroen over å gå uten inntekt og uten rettigheter:

Hva hvis jeg ble syk i denne lange perioden?

Les også: KrF-utvalg vil la bestemor passe syke barnebarn

Og jeg blir sterkt berørt av historiene til de mødrene som av økonomiske grunner må tilbake i jobb med et spedbarn hjemme. For det er ikke i alle yrker det lar seg gjøre å ta ut ammefri.

En flyvertinne, for eksempel, hvordan skal hun ta ut ammefri? Skal vi bare avfeie det som klaging? Det er nok av forskning som viser betydningen av mor det første leveåret og vel så det. Har vi virkelig ikke tid og råd til å la henne få være hjemme med barnet sitt til det i hvert fall kan spise godt av annet enn morsmelk?

Hun har forhåpentligvis et langt yrkesliv foran seg.

Vi kan gjøre det lettere å overføre kvoter for familier i situasjoner der den ene parten ikke kan være hjemme med barnet. Da trenger vi kanskje ikke skrote ordningen med tredeling. Vi bør også få på plass en god ordning for de som vil være hjemme lengre med barnet, slik svenskene har.

Dagens ordning med 80 % lønn er bare tull, fordi den gir mindre kroner i kassa totalt enn 100 % dekning kombinert med ulønnet permisjon, i tillegg til at fedrekvoten da er på hele 19 uker. Vi trenger et reelt alternativ for de som kan eller må være hjemme lengre med barnet enn dagens ordning legger opp til.

Mer fra: Debatt