Debatt

Vi må holde et øye med Chile

25. oktober er det folkeavstemning om hvorvidt Chile skal få en ny grunnlov.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

For ett år siden brøt det ut enorme protester i Chile. President Sebastian Piñera erklærte unntakstilstand og sendte ut militæret og politiet for å få kontroll.

Disse gikk inn for å skade demonstrantene og såret tusenvis.

Les også: Vekker forferdelse selv der hvor ekstrem vold er en del av dagliglivet (+)

Et særpreg ved volden var at flere hundre personer fikk øyeskader av gummikulene som ble skutt mot demonstrantene i hodehøyde. 25. oktober er det folkeavstemning om hvorvidt Chile skal få en ny grunnlov – en historisk mulighet til å adressere kravene som ble ytret av ulike deler av befolkningen under protestene, men her må vi følge med.

Det var den 8. november i fjor den unge psykologistudenten Gustavo Gatica tok til gatene for å protestere. Demonstrasjonene hadde allerede vart i flere uker, og Gustavo sto denne dagen i fremste linje ansikt til ansikt med det beryktede Carabineros-politiet.

Med hagler fyrte politiet av gummikuler og metallammunisjon helt vilkårlig mot hodene til de ubevæpnede demonstrantene.

Gustavo ble truffet i begge øynene, og han ble permanent blind.

Fordi han demonstrerte og krevde positive endringer for landet sitt må han nå lære seg å leve i mørket. Minst 347 andre fikk også øyeskader under demonstrasjonene som følge av skader påført av myndighetene. Til tross for løpende rapporter om de omfattende skadene mot sivile var det ingen høyere opp i hierarkiet som bestemte seg for å stanse angrepene på sivile.

Saken til Gustavo fikk stor internasjonal oppmerksomhet, og det ble utført en intern etterforskning fra politiets side. Den konkluderte med at ingen kunne stilles til ansvar og antydet til og med at det kan ha vært demonstrantene som skadet Gustavo.

Amnesty International har derimot avslørt, ved å gjennomgå omfattende videomateriale, hvordan en offiser fra spesialstyrkene identifisert som «G-3» gjennomgående skyter vilkårlig mot demonstrantene over flere dager.

Riksadvokatens etterforskning bekrefter at offiser G-3 var til stede dagen Gustavo mistet synet.

Kommentar

Den dagen avfyrte han våpenet 170 ganger. Han ble aldri avhørt i politiets egen etterforskning. Kulene som ble trukket ut av øynene til Gustavo er de samme som politiet bruker, og ikke nok med det: offiser G-3 var en del av en rådgivningsgruppe som gav anbefalinger om hvordan man skulle stanse protestene.

21. august i år, to måneder etter at Amnesty International avslørte det som kan ha vært et forsøk på å dekke til hva som skjedde, siktet riksadvokaten offiser G-3 for angrepet og skadene han påførte Gustavo. Et viktig skritt fremover, men langt ifra nok. Tusenvis av mennesker ble skadet under demonstrasjonene.

Riksadvokaten har blant annet registrert 246 tilfeller av seksualisert vold, inkludert voldtekter.

Chilenske myndigheter må anerkjenne de omfattende menneskerettighetsbruddene, og riksadvokaten må utføre grundige etterforskninger også oppover i kommandokjeden og sørge for at de ansvarlige stilles for retten.

Ofrene må kompenseres. I tillegg må politiet reformeres. Respekt for menneskerettighetene må være sentralt i politiets arbeid og det må være gode metoder for å føre kontroll når disse brytes.

Chiles grunnlov er fra 1980 og ble ført i pennen under general Augusto Pinochet som var ansvarlig for grusomme menneskerettighetsbrudd. Selv om grunnloven ble reformert i 2005 har mange chilenere over flere år krevd en ny grunnlov. Dette ble et sentralt krav i protestene i 2019, og det fikk demonstrantene gjennomslag for.

Den 25. oktober skal derfor chilenerne til urnene for å avgjøre om de skal ha en ny grunnlov, og eventuelt hvem som skal være med å forfatte den. Amnesty International mener dette er en historisk mulighet til å ta hensyn til kravene fra demonstrantene om å blant annet garantere retten til helse, utdanning, pensjon, bolig og arbeid.

Situasjonen i Chile er fortsatt anspent, protestene har fortsatt og situasjonen kan bli enda mer anspent rundt folkeavstemningen.

Det er ikke mange dager siden Carabineros-politiet kastet en 16-år gammel demonstrant over en bro i Mapocho-kanalen i Santiago. Selv om gutten skal ha overlevd og en offiser er blitt siktet for drapsforsøk, var det en skrekkelig påminnelse om hva politiet er i stand til å gjøre.

Volden har ikke stanset.

Chile er ifølge den norske regjeringen det nest viktigste markedet for norske bedrifter i Latin-Amerika, og senest våren 2019 var kongeparet på offisielt statsbesøk med en stor næringslivsdelegasjon.

Norges nære forhold til Chile gir norske myndigheter gode muligheter til å reise bekymringer rundt voldsbruken fra politiet med sine kollegaer i Chile. Utenriksministeren bør følge med på utviklingen, og ikke nøle med å protestere mot overdreven bruk av vold fra myndighetene.

Norge må holde et øye med utviklingen i Chile.

Gustavo Gatica sa at han «ofret øynene sine så Chile skulle våkne opp». Chilenerne har ofret mye for at menneskerettighetene skal beskyttes. La oss sørge for at det ikke er forgjeves.

Mer fra: Debatt