Debatt

Regjeringens ansvar for skolens yngste

Myndighetene burde stimulere til et systematisk samarbeid mellom barnehagens og skolens pedagoger om å utvikle en ny pedagogikk.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Dagsavisen har på fortjenstfullt vis, med en forbilledlig gravejournalistikk, etterlyst regjeringens evaluering av seksårsreformen, etter at Stortingets påla regjeringen dette i 2018.

Les mer: Maktkampen om seksåringene: – Regjeringen har ikke gjort det Stortinget ba dem om (+)

I 2017, tjue år etter reformen med 10 års obligatorisk skole, var det stor oppmerksomhet i media om hvordan PISA-resultatene, med Clemets skolepolitiske snuoperasjon, fikk umiddelbare konsekvenser, ikke minst for de yngste i skolen. De var lovet en overgang preget av «det beste fra to tradisjoner», barnehagens og skolens.

Barnehagelærerne forsvant raskt ut av skolen og med det «det beste» fra en av tradisjonene, leken. Ingen i opposisjonen på Stortinget bremset Kunnskapsløftet og konsekvensene for de yngste.

Barnehagen har vært pålagt å gjøre barna «skoleklare», med såkalt skoleforberedende arbeid.

Mens skolen på sin side ikke har hatt den samme forpliktelsen til å gjøre seg «barneklar» til å motta fem-seksåringer med en pedagogikk som er tilpasset alderen.

Dette har skjedd til tross for skolepolitiske slagord som «tilpasset opplæring», eller tenkning hentet fra en amerikansk reform kalt: «No one left behind». Først nå er det kravet kommet.

Den som har fulgt den skolepolitiske utviklingen har sett at alle politiske partier fulgte opp Clemets og Høyres skolepolitiske snuoperasjon.

Politikerne visste hva som foregikk.

Kommentar: «Spillet i kulissene er urovekkende. Og som mor slår det meg: Hvor ble det av barna?»

Læringstrykket økte, med konsentrasjon om såkalt sentrale skolefag, mindre oppmerksomhet på praktiske og estetiske fag, også i lærerutdanningene.

Reformen ble understøttet av en ytre styring gjennom New Public Management med kontroll gjennom kartlegging og tester med åpenbare konsekvenser for det pedagogiske arbeidet i både barnehage og skole.

Noe vesentlig har manglet: samarbeid mellom barnehage og skole om å utvikle en pedagogikk tilpasset skolens nye barnegruppe!

Det er et svik mot barna.

Politikerne har nøyd seg med strukturelle endringer og gjennomføring av generelle politiske styringsstrukturer i barnehage- og skolesektoren – uten tanke på konsekvensene for barn og unge. Det pedagogiske nybrottsarbeidet som seksårsreformen krever, uteble! Og har uteblitt. Det er der støtet nå må settes inn.

Istedenfor å overlate barnehage og skole som marked for ulike programmer, burde myndighetene stimulere til et systematisk samarbeid mellom barnehagens og skolens pedagoger samt utdanningsinstitusjonene om å utvikle en ny pedagogikk tilpasset fem-seksåringene, et arbeid som SFO-ansatte kan involveres i fordi SFO også er et sted for skolens yngste elever.

Dette har vi tatt til orde for i vår dagsaktuelle bok «Eldst i barnehagen yngst i skolen – om lek, læring og overganger». Vi hevder ut fra både forskning og erfaring at barnehagens og skolens lærere må lære hverandres historie og pedagogikk å kjenne.

Det bør skje allerede i utdanningen.

De må møtes i praksis i respekt og med en åpen holdning for å lære av hverandre og utvikle pedagogikken sammen. Det er barna det gjelder.

Reformer med planer (eks. Fagfornyelsen) er ikke nok. Heller ikke en evaluering. Politikere på alle plan vet allerede tilstrekkelig om seksårsreformen til å forplikte seg på at de yngste i skolen skal bli møtt av en pedagogikk som ikke er skolens, ikke barnehagens, men «det beste fra to tradisjoner». Den finnes ikke. Denne pedagogikken må utvikles slik at skolen blir barneklar. Det er utfordringen for regjeringen. Skolens tradisjonelle pedagogikk må ikke kolonisere barnehagen, heller ikke de yngste barnas skoleliv.