Debatt

Helsa er ikke bare ditt ansvar

Avisforsidene gir ofte inntrykk av at det er din egen feil om du blir syk. På Facebook peker journalistene isteden på politikernes ansvar.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Den som passerer norske avisstativer, kan ikke være i tvil om at det er vi selv som må ta aktive grep i hverdagen for å unngå demens, kreft og andre folkesykdommer.

VG og Dagbladet setter eksplisitte helseråd på forsiden flere ganger i uka.

Men er det egentlig du som kan klandres hvis du begynner å bli glemsk eller finner en kul i brystet?

Les også: Helsetjenester kan bli dyrere for én million nordmenn

Helse handler ikke bare om personlig ansvar, og de fleste helsefenomener kan sees fra flere perspektiver. Når koronatallene vokser i Oslo, kan man forklare det med at innbyggerne er for slappe med smittevern.

Men man kan også hevde at politikerne har tatt feil grep, for eksempel ved å stenge utelivet for tidlig om kvelden. Eller man kan vise til sosiodemografiske forhold og peke på sammenhengen mellom trangboddhet og smittetall. Som regel er den beste forklaringen en kombinasjon.

Hvilke perspektiver som dominerer i nyhetene, vil da kunne påvirke hvordan befolkningen forstår slike helsespørsmål.

I den nye fagboka «Media Health» har vi analysert hvilke perspektiver som dominerer helsestoffet på papiravisforsidene til VG og Dagbladet, og sammenliknet med helsestoffet som VG og Dagbladet publiserer på Facebook.

Dette er nyhetssjangere som de fleste av oss blir eksponert for i hverdagen, enten vi vil eller ikke: Flåttfaren lyser mot oss fra avisstativene når vi egentlig bare skal handle et brød, og på sosiale medier sørger algoritmene for å vise oss hva vennene våre mener i helsedebatter eller kommenterer om kjendisers helse, selv om vi kanskje var ute etter noe helt annet.

Hva vi leser her, vil få konsekvenser for hva vi tenker om helse.

Les også: Nav har brukt godt over to år på å behandle AAP-saken til Irene (+)

Helsestoffet i nyhetsmediene preges av fire hovedperspektiver. Det kan være ulike årsaker til at et bestemt perspektiv velges i et enkelttilfelle eller får dominere i et sakskompleks.

Det interessante er at disse fire perspektivene legger opp til ulike forståelser av hva helse er, og hvem som har ansvaret for å behandle og forebygge.

Når en nyhetstekst preges av forbrukerperspektivet, tar journalisten rollen som veileder i en jungel av til dels motstridende kunnskap.

I dette perspektivet er leseren en informert forbruker på helsemarkedet, med ansvar for å ta grep om egen helse.

I det biomedisinske perspektivet framheves isteden forskerne og legene som udiskutable autoriteter. Leseren får rollen som en passiv mottaker som trenger å opplyses om nye medisiner og behandlingsmåter, og journalisten tar rollen som nøytral formidler.

Om journalisten lar samfunnsperspektivet prege en sak, forklarer hun helsespørsmål ut fra sosioøkonomiske eller politiske strukturer, løsrevet fra individuelle valg.

I den grad ansvar er et tema, plasseres det hos myndighetene.

Kjendisperspektivet har vi når kjente personer forteller om sine private diagnoser og behandlinger, slik at leserne kan kjenne seg igjen. Måten sykdommen oppleves på, er da viktigere enn årsaker og behandlingsmåter.

Det er imidlertid store forskjeller mellom hvilke perspektiver avisene løfter fram på papirforsidene, og hvilke de peprer oss med på Facebook.

Undersøkelsen vår bekrefter at både VG og Dagbladet legger stor vekt på forbrukerperspektivet i papirutgaven. Omkring halvparten av helsesakene på forsiden er av denne typen: «Unngå tidlig hjertedød», «Pust deg til et bedre liv», «Alt du bør vite om hemoroider».

Les også: «Astrid» og «Kari» deler bad med 17 menn: – Når vi blir tildelt kommunal bolig, kan vi ikke si nei (+)

De tre andre perspektivene fordeles omtrent likt.

Vi tror dette kan skyldes at papiravisene retter seg mot et godt voksent publikum, som ofte er mer bekymret for egen helse enn ungdommen er. Vi ser også at sykdommene som preger forsidene, er plager som rammer seint i livet.

Når VG og Dagbladet legger ut helsestoff på Facebook, ser det helt annerledes ut. Da forsvinner nesten forbrukerperspektivet. Isteden dominerer samfunnsperspektivet hos begge redaksjonene.

Omkring 60 prosent av helsenyhetene på Facebook dreier seg nemlig om helsepolitikk eller andre samfunnsspørsmål: «Johnny får nei til ny ALS-medisin: – Vi gir aldri opp kampen», «Vil kutte i sykelønna», «Omfattende matjuks i Norge avslørt».

Helsenyhetene på Facebook er saker som vi lett blir fristet til å dele og kommentere på våre egne profiler. I sosiale medier er den såkalte delingsverdien til en nyhet vel så viktig som den tradisjonelle nyhetsverdien.

Avisene er avhengige av at leserne deler, liker og kommenterer sakene, slik at algoritmene sprer dem videre.

Medieforskere har påvist at vi helst deler nyheter som kan sette oss selv i et godt lys, for eksempel fordi vi kan mene noe vettugt om dem.

Politiske vedtak som rammer enkeltpersoner hardt og vekker sterke følelser, har derfor stor delingsverdi: «Raser mot nedbyggingen av norske sykehus: – Pasienters liv kan være i fare».

Forbrukertips som «Slik kan du løse problemet: 150.000 har svettelidelse» har nesten ingen delingsverdi. Vi ønsker jo ikke å posisjonere oss selv eller vennene våre som svettende, og heller ikke som demente eller hemoroideofre.

Dermed fungerer delingsverdien som en vaksine mot at forbrukerperspektivet tar overhånd på Facebook-sidene til avisene.

Forskning på helsejournalistikk har ofte konkludert med at forbrukerperspektivet overstyrer samfunnsperspektivet, men analysene våre viser at bildet er nyansert.

Papiravisene og nyhetene i de sosiale mediene utfyller hverandre, og den som leser begge deler, får et nokså sammensatt bilde. Men heller ikke om vi leser disse samlet, kan vi i vårt materiale finne noe særlig blikk for sosioøkonomiske og demografiske forklaringer på helseproblemer.

Når samfunnsperspektivet brukes, henges som regel ansvaret på enkeltstående politiske vedtak, og det er lite overordnet systemkritikk.

Våre data stammer fra 2018. Etter at koronaen satte inn, har vi sett en oppblomstring av helsestoff som forsøker å forklare smittespredning ut fra boforhold, informasjonskløfter, økonomisk ulikhet osv. Vi håper journalistene tar slike perspektiver med seg over i den ordinære helsejournalistikken når pandemien en gang tar slutt.

Mer fra: Debatt