Samferdsel handler i bunn og grunn om mennesker. Det handler om fellesskap og trygghet. Å binde bygd og by sammen, og korte ned reisetid for folk og varer. Infrastruktur gjør noe med hvordan vi samhandler og beveger oss.
Les innlegget Hareide svarer på: Samferdsel på ville veier
Nylig presenterte jeg nye planer for hvordan vi kan skape samferdselsløsninger i Norge på en bedre måte. Vi er nødt til å tenke smartere fremover slik at vi kan få mer samferdsel for hver krone av fellesskapets midler vi investerer.
Samtidig må vi nå målene om et grønt skifte og bedre trafikksikkerhet.
Jeg har satt fingeren på et problem som alle samferdselsministre og storting har skapt for seg selv – nemlig at man i sin iver etter å satse på samferdsel, lister opp langt flere prosjekter enn det settes av penger til.
Vi må tenke nytt om hvordan vi utarbeider Nasjonal transportplan (NTP). Vi trenger en plan vi kan tro på.
Mange medier og kommentatorer har gitt gode tilbakemeldinger på det jeg har foreslått. Jeg tror noe av grunnen, er at dette åpenbart ikke handler ideologi og partipolitisk agitasjon. Og at jeg tar like mye selvkritikk, som jeg kritiserer alle andre partier.
Les også: På tre år har det blitt dobbelt så mange direktører i jernbanen – som tjener tre ganger så mye (+)
Dagsavisens leder 21/9 er dessverre unntaket.
Under overskriften Samferdsel på ville veier forsøker avisen på en oppkonstruert måte å gjøre partipolitikk ut av dette og får norsk samferdselspolitikk til å se ut som en uansvarlig sammensvergelse av KrF og FrP.
Det er ganske utrolig.
Først en liten faktasjekk: Jeg var ikke leder av transportkomiteen i 2017, men i perioden 2009-2013. Siden jeg ble samferdselsminister 24 januar i år, så har jeg kjent på en ydmykhet overfor rollen.
Jeg tror enhver tidligere minister har kjent på den samme utfordringen: Man skal sette en plan ut i livet som har listet opp et vell av konkrete vei-, jernbane-, kollektiv-, lufthavn- og havneprosjekter som en ikke har hatt sjans til å gjøre til virkelighet innenfor den pengepotten og tiden man har til rådighet.
Og så har tiden vist at mange av de detaljerte prosjektene i NTP har vokst seg dyrere og dyrere etter hvert som tiden har gått.
Da må vi gjøre grep og endre måte å jobbe på. Det var min forgjenger, Jon Georg Dale, som fikk den smarte politiske ideen som kan endre måten vi jobber og planlegger.
Jeg vil gjøre ideen til virkelighet. Min ambisjon er å lage en transportplan, som både er ambisiøs og som folk kan tro på. Den skal være realistisk og fremtidsrettet.
NTP trekker opp planer for de neste 12 årene, og er delt i to perioder. For den første seksårsperioden vil jeg, som før, foreslå konkrete prosjekter i alle deler av landet, som kan korte ned reisetid for folk og varer.
For de siste seks årene av planen, vil jeg gi fagfolkene våre i de ulike etatene handlingsrom til hvordan man kan se lengre strekninger i sammenheng.
Planlegge og dyrke frem de beste prosjektene, som kan modnes og bearbeides over år.
Og ha tid til å ta høyde for at ny teknologi kan gi oss nye måter å løse transportutfordringene på. Det er slike verktøy vi har gitt Nye Veier. Veiselskapet som fikk en portefølje – et knippe strekninger – hvor oppgaven var tydelig: Bygg firefelts motorvei for en gitt pott med penger.
Resultatet kjenner vi. Vei blir bygget raskere, billigere og bedre. Blant annet fordi vi politikere ikke har blandet oss bort i alle detaljer, delt opp prosjektene og styrt pengestrømmen fra år til år.
De siste ti årene har veibudsjettet om lag doblet seg, og jernbanebudsjettet nesten tredoblet. Samferdselssatsingen har etablert seg på et nytt og på et veldig ambisiøst nivå.
Jeg ser ikke for meg at det blir mindre satsing på samferdsel i årene som kommer.
Men når så store ressurser fra fellesskapet, dine og mine skattepenger, skal brukes på samferdsel – på å gjøre hverdagsreisene våre enklere og de lange transportene gjennom landet tryggere og kortere – ja, da trenger vi også å være trygge på at vi får mest mulig igjen for hver krone. Det håper jeg også Dagsavisen er enig i.