Debatt

Hva med kvinnehelse?

Vi etterlyser et skifte fra ideen om at det finnes en slags «universell» helsekunnskap.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Biologiske kvinner og menn har forskjellige kropper. Likevel veit vi for lite om biologiske kvinners helse, og kunnskap om menns helse fungerer ofte i praksis som en slags standard. Dette kan få store konsekvenser for kvinners helse, og bidra til å bremse likestillingen mellom kjønnene.

Som kvinnelige helsetjenestebrukere, bekymrer vi oss for dette.

Vi etterlyser et skifte fra ideen om at det finnes en slags «universell» helsekunnskap. Vi ønsker i stedet at helseforskning og behandlingstilbud i større grad skal ta innover seg kjønna forskjeller, og at dette skal ha en tydeligere rolle i møte med oss som er pasienter.

Les også: «En ting er vi jordmødre. I lengden orker vi ikke mer. Men hva med de gravide?»

Manglende kjønnsperspektiv

18. mai i år skreiv Sundby, Schei og Swärd i Uniforum at satsinga på kvinnehelse fortsatt er for lav. Dette gjør seg gjeldende på mange områder. For eksempel: Til tross for at kvinnelige og mannlige medisinbrukere opplever ulike bivirkninger, er kvinner underrepresentert i uttesting av medikamenter.

Sykdommer som treffer menn får oftere forrang i helseforskning.

Samtidig har kvinner høyere og lengre sykefravær enn menn, ofte i forbindelse med nettopp sykdommer som treffer flere kvinner enn menn, og som det forskes lite på. Dette belyser også Kilden kjønnsforskning i en rapport fra 2018.

Manko på spesifikk kunnskap om kvinners kropper kan med andre ord påvirke kvinners helse, deltakelse i arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Likevel viser en rapport gitt ut av Kilden kjønnsforskning og Norske Kvinners Sanitetsforening i år, at kjønnsperspektivet fortsatt er usystematisk, og tidvis fraværende, i helseprofesjonsutdanninger i Norge.

Så lenge forskjellene mellom biologiske manne- og kvinnekropper neglisjeres i utdanninga av vordende helseprofesjonelle, er det vanskelig å se for seg at fokuset på manne- og kvinnehelse kommer til å bli bedre ivaretatt i nær framtid.

Les også: Nå skal aborttallene reduseres med en tredel

Manglende kunnskap om kvinners erfaringer

Kunnskapshull om kvinners symptomer og reaksjoner på behandlinger og medisiner, samt ukritisk overføring av forskning utført på menn, kan få fatale følger.

For å gi et konkret eksempel: Hjerteinfarkt er en av de vanligste dødsårsakene for kvinner i Norge i dag. Likevel veit vi mindre om hvilke symptomer kvinner erfarer ved hjerteinfarkt, enn de symptomene menn opplever. I boka «Kvinnehjerter» forklarer Løchen at kvinners symptomer kan avvike fra de symptomene vi forbinder med hjerteinfarkt, og som også er de symptomene menn oftest opplever, nemlig akutte brystsmerter.

Kvinner, derimot, kan oppleve diffuse, influensalignende symptomer: kvalme, oppkast, smerter i skuldre, nakke og overkroppen, tretthet, utmattelse og tungpustethet.

Ovennevnte rapport fra 2018 viser store forskjeller i hvilken medisinsk bistand kvinner versus menn mottar ved hjerteinfarkt. Fordi symptomene kvinner kan oppleve ikke nødvendigvis er kjent for å svare til hjerteinfarkt, venter kvinnelige pasienter ofte lenger med å kontakte helsetjenestene. Det tar også ofte lengre tid før de blir henta inn på akuttmottaket, og før de får diagnosen.

Les også: Eggdonasjon: «Bekymra for at dette kan gjøre veien mot surrogati kortere»

Kvinner får også sjeldnere forebyggende medisiner. Dette kan få alvorlige konsekvenser, og i verste fall føre til prematur død.

Hvordan bevege oss videre

Slike eksempler får oss til å lure på hva annet vi burde ha visst, men som vi ikke nødvendigvis veit, om kvinners helse. Vi etterlyser tydeligere formidling til oss som pasienter, ikke bare av kunnskap, men også kunnskapshull, om kvinnehelse. Dette forutsetter selvsagt et større fokus på kvinners spesifikke helse i både forskning og utdanning av helseprofesjonelle.

Manglende forskning og begrensa informasjon er et strukturelt problem som det kan være vanskelig for individer å endre. Helsekompetanse og evne til å kritisk vurdere informasjon krever tid, overskudd og andre ressurser som ikke alltid er like tilgjengelige for alle.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mens vi venter på strukturelle endringer, kan vi likevel starte med selv å innta en mer informasjonskritisk holdning: Vi kan spørre fastlegene våre om samspillet mellom hormonsyklusen vår og medisinene vi er foreskrevet, om de er testa ut på kvinner, og om dosen svarer til relevant kjønn, vekt og alder.

Vi kan huske at hormonbaserte prevensjonspreparater kan ha bivirkninger på både psykisk og fysisk helse, selv om disse ikke alltid formidles like tydelig eller er tilstrekkelig forska på.

Les også: «Mensen angår åpenbart mange, men man skulle ikke tro det»

Vi kan huske på at kvinner og menn kan ha ulike symptomer på ulike sykdommer. Selv om manglende kunnskap om kvinners symptomer kan føre til at vi ikke umiddelbart får riktig hjelp, må vi likevel ikke betvile egne opplevelser.

Å påstå at biologiske kvinner og menn har ulike kropper, virker både innlysende og lite kontroversielt. Likevel ser det ikke alltid ut til at disse forskjellene gjør seg gjeldende på helsefeltet. Som kvinnelige pasienter etterlyser vi et tydeligere kjønnsperspektiv når det gjelder helse – utover det som angår reproduksjon, svangerskap og seksualitet – samt en mer kritisk tilnærming og tydeligere informasjon om hva vi veit, og ikke veit, om kvinnehelse.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.