Jeg pleier ikke å skrive svarinnlegg til kommentatorers innlegg. Men Arne Strands kommentar om høringen knyttet til ansettelsesprosessen for ny sjef for Oljefondet kan ikke stå uimotsagt.
I innlegget mener Strand at Ap har «abdisert som opposisjonsparti».
Begrunnelsen hans for dette er at vi ikke var villige til å konkludere på høringen ti minutter etter at den var ferdig. Han mener at partier som brukte scenen til å si at Nicolai Tangen ikke hadde tillitt som ny oljefondsjef i større grad «viste seg fram» enn Ap.
Les også: Ikke nok å etterspørre hva alle andre mener om kritikken
Det er mulig at Arne Strand ikke vet at Stortinget for et drøyt år siden vedtok en sentralbanklov som avskjærer Stortingets mulighet til å avsette Oljefondsjefen. Det er mulig han mener at Stortinget ikke trenger å forholde seg til lover de selv har vedtatt.
Det er også mulig at han mener at politikk handler mest om å være tøff på TV.
Men jeg skulle likt å se Strand, som tidligere statssekretær for Gro Harlem Brundtland, gi henne råd om at hun ikke burde gå ordentlig inn i saker hun skal kommentere. At det ikke er så nøye hva de faktiske ansvarsforholdene er. At det viktigste er å «sette skapet på plass», eller «vise seg fram» i en sak som er så alvorlig at noen kan komme til å måtte fratre sitt verv.
Og jeg skulle likt å se ansiktsuttrykket til Gro når Strand sier dette.
Les også: Solberg om ansettelsen: – Jeg var kanskje litt overrasket over valget
Det Stortinget skal ta stilling til er om selve ansettelsesprosessen har vært tillitvekkende og i tråd med de retningslinjer som gjelder. Det krever en grundig og selvstendig gjennomgang om det representantskapet til Norges Bank har vært kritisk til.
Om blant annet forholdet til de etiske retningslinjene til de ansatte i Norges bank, offentlighetsloven og sentralbankloven. Det er det Arbeiderpartiet kommer til å sørge for i denne saken. Vi kommer til å opptre ansvarlig, nettopp fordi mye står på spill når saken handler om Oljefondet.
Det kan være at kommentaren til Strand kan forklares med at den populistiske tidsånden har gått til hodet også på Dagsavisens kommentator. Hvis dette er tilfellet, så kan jeg avsløre at det er en standard jeg ikke har tenkt å leve opp til.