I disse dager er Nav-skandalen på alles lepper, men hvor mange flere blindsoner finner man hvis man leter i andre av Navs mer eller mindre uransakelige irrganger?
«Et eller annet sted på veien må det også ha vokst fram en vilje, et ønske om, og en kultur for, å lukke øynene for jussen», skriver politisk redaktør i Dagsavisen, Lars West Johnsen. Lukker Nav øynene for jussen på andre områder også, er nå spørsmålet vi bør stille.
Les også: Valgte å svindle Nav for andre gang
Symptomatisk?
Både min og andres forskning har funnet at ansatte i Nav ikke kjenner til helt sentrale retningslinjer som skal gjelde for hvordan de skal gjøre jobben sin. Solveig Oldereide skrev i mai 2019 at «Som en konsekvens av rapporten 'Rett til informasjon ved språkbarrierer' som ble utgitt av IMDi i 2011 og som avdekket et underforbruk av tolker i [Nav], har Nav utarbeidet egne retningslinjer slik at bruk av tolk skal være en integrert del av tjenesteytingen. Ingen av informantene mine kjente til at kontoret benyttet disse rutinene».
Senere samme år skrev jeg «De nasjonale retningslinjene fra Nav var ikke kjent for de familiekoordinatorene som ble spurt om dette (…) Det ble ikke gjort systematiske vurderinger av behovet for tolk, og ved bestilling ble det ikke stilt noen krav til tolkenes kvalifikasjoner/egnethet, som språkbeherskelse, vandel, egne klientforhold eller lignende. Ingen av kontorene hadde rutiner for å sjekke tolkenes kvalifikasjoner i forkant av tolkede samtaler». Det er altså et enormt gap mellom bestemmelsene i lover, regler og retningslinjer, og det som faktisk praktiseres i Navs saksbehandling.
Retningslinjene brytes daglig
Denne manglende kjennskapen til retningslinjene må antakeligvis være en del av forklaringen på hvorfor vi fant brudd på retningslinjene i 72 prosent av tilfellene hvor vi undersøkte hvem som var oppnevnt som tolk til møter i Nav. Retningslinjene krever at kvalifiserte tolker registrert i Nasjonalt tolkeregister skal oppnevnes. Vi fant at 3 prosent av de 1428 oppdragene vi undersøkte ble utført av statsautoriserte tolker, 16 prosent av tolker med tolkeutdanning og 9 prosent av andre personer som kvalifiserer til oppføring i Nasjonalt tolkeregister. De øvrige 72 prosentene av oppdragene ble tildelt personer helt uten disse kvalifikasjonene.
Møtt med et gjesp
Fra Nav kom det ingen reaksjon på funnene i noen av tilfellene. Ingen i Nav-systemet har offentlig gitt uttrykk for at det er problematisk at disse retningslinjene ikke er kjent blant de ansatte og ikke etterleves.
Det har ingen hensikt å klandre den enkelte Nav-ansatte for å ikke være kjent med et eller annet dokument som finnes godt skjult på etatens intranett. Det oppsiktsvekkende her er ikke det, men ledelsens manglende evne eller vilje til å sørge for at slik kunnskap er innarbeidet hos dem som trenger den.
Ikke et marginalt problem
Les også: «Lojalitet til jobben koster deg en sydenferie for hele familien. Hvert år»
Så kan man kanskje tenke at dette er en detalj, hvor mange av de ansatte i Nav har egentlig behov for å kjenne til etatens retningslinjer for bestilling og bruk av tolk? Det varierer naturligvis med hvor mye publikumskontakt man har, men samtlige av dem som er intervjuet i forskning på dette har brukermøter som en stor del av sin arbeidshverdag.
Da er det forstemmende at de ikke kjenner til etatens rammer for hvordan dette arbeidet skal utføres, og tilsvarende urovekkende er det at ledelseshierarkiet ikke tar grep når det blir kjent med situasjonen. Som Dagsavisen skriver i sin analyse av Nav-skandalen, vitner også dette om «en vilje, et ønske om, og en kultur for, å lukke øynene for jussen».