Det kan være vanskelig å vite hva du egentlig vinner ved å bytte jobb, og om kanskje det beste er å bli ved sin lest. Det korte svaret er at du kan vinne ganske mye på å bytte jobb, kanskje så mye som 30.000–60.000 kroner. Merinntekten beløper seg altså til en brukbar bil i løpet av 5–10 år.
Spørsmålet er altså heller om du har råd til ikke å bytte jobb!
NITO-medlemmer som byttet jobb i 2019 fikk en lønnsøkning på 7,2 %, som i gjennomsnittstall betyr 40.000–50.000 kroner, noe som forrenter et boliglån på 2,5 millioner. Slik har det vært i mange år: Bytter du jobb, får du høyere lønn. Og den høyere lønnen får du hvert eneste år. Snarveien til høyere lønn er derfor å bytte jobb.
Men hvorfor er nyansatte så mye mer verd enn ansatte, altså dem som allerede jobber i bedriften og lojalt har gjort det gjennom år?
Les også: Insatte som løslates går en vanskelig tid i møte, frykter fengselsbetjent
Lønn er del av sluttforhandlingene omkring et jobbtilbud, og arbeidsgiver må ofte strekke seg ganske langt for at ønsket kandidat skal akseptere et jobbtilbud. Derfor tilbys høyere lønn enn eksisterende stab har vennet seg til. Her er ingen vond vilje. Arbeidsgiver gjør bare det som må gjøres for å få inn en nyansatt.
Lønnsmessig puster derfor nyansatte sine mer erfarne, stabile og lojale kolleger i nakken. Godt for nyansatte, dårlig for dem som sakker akterut ved å bli på sin post og lojal tjene bedriften.
Turnover har store direkte- og indirekte kostnader, og kan beløpe seg til mer enn en årslønn. Derfor studerer arbeidsgiver CV-ene for å unngå flyktige søkere som hopper fra jobb til jobb. Man ønsker og behøver en stabil og lojal stab.
Samtidig belønnes det motsatte: At ansatte slutter i jobben og begynner i en ny. Størrelsen på belønningen er en solid sydenferie hvert år. For hele familien.
Et godt lønnstilbud i sluttforhandlingene gir en uventet følelse av å endelig bli anerkjent og satt pris på. Godfølelsen avtar imidlertid når du som er nyansatt etter hvert blir en vanlig ansatt, og derfor sakker akterut sammen med dine stabile og lojale kolleger. Det er bare et spørsmål om tid før du oppdager at unge, uerfarne nyansatte tjener omtrent som deg.
Les også: «Min pappa Marianne»: Ikke noe galt i en film som skildrer verden som den burde være
Derfor bør du bytte jobb enda en gang. Konsekvensen er at arbeidsgiver river seg i håret over ustabil arbeidskraft som vanskeliggjør både drift og planlegging.
Det er ikke til å undres over at man kan føle seg forrådt av en arbeidsgiver man lojalt har tjent gjennom mange år. Arbeidsgivers lønnspolitikk fører imidlertid vanligvis ikke til frustrasjonsdrevne jobbsøk, og er altså i liten grad turnover-drivende.
Det vanlige er at frustrerte ansatte blir i jobben, men da på tross av at de føler seg urettferdig og dårlig behandlet. Derfor er det heller ikke overraskende at ledere klager over at ansatte viser for lave prestasjoner, lav lojalitet, lavt engasjement, lav forpliktelse, lav hjelpsomhet, og høy motstand mot endring. Dette er dynamikken.
Det er unektelig underlig at ansatte blir i jobben når de kunne høstet store lønnsmessige fordeler av å slutte. I arbeidet med boka «Å knytte bånd: Rekruttering, utvelgelse og innfasing» ga noen ledere en forklaring som i essens kan formuleres slik: «De talentfulle får ny jobb og slutter, de talentløse blir igjen». Derfor var det egentlig ikke så mye å bry seg med.
Teorien var altså at eksisterende stab beviser hvor talentløse de er bare ved å bli i jobben, og ikke evner komme seg videre til en arbeidsgiver som setter mer pris på dem. I stedet fortsetter de hos en arbeidsgiver som talentløst godtar lave prestasjoner fra talentløse ansatte. Lederne reflekterte ikke over at denne talentløse arbeidsgiver var dem selv.
Forskning viser imidlertid at det vanligvis ikke er de beste som slutter. Troen på at det er de talentløse som forblir i jobben er altså statistisk feilaktig, selv om det jo kan være slik hos nevnte ledere. Men det fungerer bra som en fortrøstningsfull bortforklaring for arbeidsgivere med snev av dårlig samvittighet for urettferdig lønnspolitikk.
Les også: «NAV-skandalen handler om en gjennomgripende nasjonal moralisme»
Arbeidsgivers implisitte budskap er like trist som det er tydelig: Tenk på deg selv, og kom deg vekk!
Hvis stabilitet og lojalitet straffes lønnsmessig, burde kanskje du som er arbeidstaker snart ta hintet og bytte jobb? Du har nok vært i overkant lojal mot nåværende arbeidsgiver, og bør i stedet bli mer opptatt av dine egne enn arbeidsgivers interesser. Livslange ansettelser og lojalitet har lenge vært en dyd, og lønnsmessig betaler du prisen hvis du er for tungnem til å forstå at dette ikke lenger er gyldig.
Du vil tjene på å være din egen lykkes smed, og ta ansvar ved å la arbeidsgiver i stikken. Hvorfor være lojal når du ikke får lojalitet tilbake?
Gresset kan være grønnere på den andre siden også på annet enn lønn. Jobbskifte kan gi mer spennende oppgaver og utfordringer, nye prosjekter, interessante kunder/brukere, bedre ledere, mer interessante kolleger, nye lærings- og utviklingsmuligheter – i tillegg til det omtalte lønnshoppet. Men du risikerer også å få en jobb som er dårligere, om enn med høyere lønn.
Du vet det meste om nåværende jobb, men har bare diffus informasjon om alternativet. Det eneste du har presis og sikker kunnskap om er startlønna. At mange skuffes av sine jobbskifter vises bl.a. i at turnover blant nyansatte er høyere enn hos øvrig stab i hele 2–3 år, og at brorparten av turnover er unnagjort i løpet av første året.
Arbeidsgivers dilemma er en økonomisk situasjon som bremser lønnsutviklingen for de ansatte, samtidig som man må betale mer for overhodet å få tak i nyansatte. Man har behov for stabil arbeidskraft, men har en lønnspolitikk som implisitt ber folk slutte.
Ansattes dilemma er at lønna blir høyere ved å bytte jobb, men man vil deretter sakke akterut som alle andre. Samtidig vet man hva man har, men ikke hva man får.
Derfor er kanskje svaret likevel at du som ansatt må lære å leve med at lønna vil fortsette å være urettferdig?