Debatt

Flere tog, ikke flere direktører

Oppsplitting, ansvarspulverisering og privatisering er ikke oppskriften på fremtidens jernbane.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I et innlegg i Dagsavisen for en tid tilbake kommenterte Høyres Helge Orten det faktum at Arbeiderpartiet og de andre rødgrønne partiene ikke støtter høyrepartienes jernbanepolitikk. Han hevdet til og med at vi tar på oss «et stort ansvar og påfører fellesskapet unødvendig store kostnader».

Du verden!

Les også: Nå blir det enklere å drikke øl og vin på mange tog

Det bør ikke være noen overraskelse at Arbeiderpartiet er motstandere av høyrepartienes jernbanepolitikk, med oppsplitting, privatisering og konkurranseutsetting. Arbeiderpartiet stemte imot da den såkalte jernbanereformen ble vedtatt av Høyre, FrP, Venstre og KrF i Stortinget i 2015.

Den såkalte jernbanereformen har medført at jernbanen er splittet opp i en rekke ulike selskaper, der hvert selskap bare har ansvar for hver sin lille del av en komplisert jernbanesektor.

Oppsplittingen kjenner ingen grenser, og nye selskaper opprettes til stadighet.

Antall selskaper og antall direktører med millionlønn nærmer seg det absurde. I sommer har en rekke togreisende opplevd hvor dyrt det er blitt hvis en for eksempel skal kjøre tog fra Sørlandet til Trøndelag eller Nordland. Der en før hadde én operatør har en nå to eller tre, og flere skal det bli.

Å få rabatterte billetter for hele strekningen en skal reise er nesten en umulighet, og følgelig har billettprisene i realiteten blitt mye dyrere.

Ingen har ansvar for helheten på jernbanen lenger, og derfor er også helt påkrevet jernbaneutbygging mange steder i landet sterkt forsinket. Dobbeltsporutbyggingen på Østlandet er skutt ut i det blå.

Tidligere opererte en med årstall for når byene på Østlandet skulle få dobbeltspor. Nå kan ingen si noe om når dobbeltsporene står ferdig. Regjeringen kan faktisk ikke si om de blir bygget i det hele tatt.

Elektrifiseringen av Trønderbanen er utsatt år etter år, og ny jernbane mellom Bergen (Arna) og Voss er igjen utsatt av regjeringen. Til Sørlandsbanen, Kongsvingerbanen, Gjøvikbanen, Rørosbanen, Nordlandsbanen og Ofotbanen kommer bare smuler.

Les også: Mange profiler på Stortinget sier nei til gjenvalg

Og slik kan vi fortsette.

Høyresida påstår at de sparer mange milliarder på å konkurranseutsette togtrafikken. Å sammenligne en modell der en hadde én avtalepartner som sto for all trafikk (NSB/Vy), med et system der du splitter opp trafikken på alle banestrekningen til ulike aktører, er lek med tall.

I denne beregningen har høyresida også kalkulert inn fremtidig trafikkvekst for de nye operatørene, mens det ikke er tatt med trafikkvekst for den gamle modellen.

Høyresida tar heller ikke med hva det koster å etablere alle de nye selskapene. Og selvsagt ikke hva det koster å drifte dem.

Lederne for alle de nye selskapene tjener mer enn statsministeren, og det skulle vært interessant å få en oversikt over hvor mange flere direktører det har blitt på jernbanen de siste årene. Det er ikke få.

Arbeiderpartiet vil ha et taktskifte i jernbanepolitikken. Vår løsning er ikke å tegne nye firkanter og rundinger på organisasjonskartet. Vår løsning er ikke oppsplitting, ansvarspulverisering og privatisering.

Vår løsning er å bygge mer moderne jernbane, anskaffe flere tog og øke togtilbudet. Kun slik bygger vi en jernbane for framtida.

Vi trenger flere spor og flere tog. Ikke flere selskaper og flere direktører.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.

Mer fra: Debatt