Kjære Erna. Jeg har noe å si som kan reduseres til to spørsmål. Spørsmål 1: Hvordan mener du at uføretrygdede (som blir pensjonister) og pensjonister skal overleve på de penger man får på konto hver måned?
Jeg er klar over at vi lever i et velferdssamfunn som gjør at jeg som uføretrygdet kan sitte hjemme i sofaen og motta penger uten å arbeide.
Jeg er takknemlig for dette. Men, det er et stort men.
Les også: Tidligere ME-syk Nav-ansatt kritisk til Navs egen ME-oppfølging
Muligens mener du og din regjering at vi skal være fornøyd med dette. At vi har en kjøpekraft som ligger langt under en vanlig lønnsmottaker har.
Jeg er rimelig lei av å høre «det skal lønne seg å jobbe». Det passer kanskje for noen få, men noen av oss er faktisk syke. Så syke at det ikke er mulig for oss å ha inntektsgivende arbeid.
Om jeg kunne hadde jeg stått i arbeid.
Jeg har en fireårig høyskole/universitetsutdannelse og hadde et yrke jeg elsket. Før jeg ble tvunget til å stoppe å jobbe fordi min helse sviktet og jeg fikk påvist en kronisk sykdom som til tider gjør meg sengeliggende. På gode dager klarer jeg litt husarbeid med mange pauser på sofaen.
Kroniske smerter og følgesykdommer koster mange penger. Det er ikke alt som man kan skrive av for å få frikort. Så utgiftene jeg har kan være større enn en annen har med inntekt fra arbeid.
Det er jo gjerne sånn for oss som er syke at vi prøver ganske mye for å prøve å bli bedre.
Jeg må også bo. Mat må jeg også ha. Matprisene har økt. Hvordan skal det være mulig å bruke nødvendige tjenester som elektriker, rørlegger, snekker og lignende for å kunne vedlikeholde en bolig?
Tannlege er en voldsom utgift. Hvorfor er det ikke et tak på disse utgiftene som for leger? Mange har ikke råd til å gå til tannlege, og lider under dårlig tannhelse. Jeg skulle gjerne reist på ferie, men til det strekker ikke pengene til.
Du og dine medarbeidere får lønnstillegg. Jeg protesterer ikke på at du tjener godt, du har en voldsom arbeidstid, og har sjelden fri. Men jeg kan gjerne tillegge deg kunnskap om hvor mye jeg og andre får utbetalt, og hvor mye utgifter vi har.
Så kan du få se mitt budsjett.
Les også: – Det er ingen tvil om at hun har måttet lide og ofre mye (+)
Du og dine medarbeidere trenger kunnskap om hvordan det er å leve på de forskjellige trygdeutbetalinger. 60 prosent eller 66 prosent av din inntekt er nok til å leve av, men min utbetaling er basert på et i utgangspunktet lavlønnsyrke, og blir desto lavere.
Mange kvinner, spesielt de som er alderspensjonister i høy alder i dag har kun jobbet noen få år etter at barna ble store nok til å klare seg selv.
Minstepensjon er ikke til å leve av. Bostøtte er i dag svært vanskelig å få.
Og hva med barna i en slik situasjon? Bidragene man får for barn er langt fra tilstrekkelig til å kunne dekke utgiftene. Det er dyrt å ha barn i dag. Alt koster. Og for meg og andre som er syke kan vi ikke stille opp på dugnader eller bake kaker.
Jeg følger med, jeg har hørt ordene ofte. Det skjer ingenting.
Så kjære Erna. Hvordan skal jeg kunne leve mine eldre dager på en verdig måte? Du tar vekk tillegg vi før kunne fått. Du gir de med mest midler mer å leve for. Er du og dine villig til å avstå fra lønnspålegg og bruke penger for å øke uføretrygd og alderstrygd? Så langt kan jeg svare for deg. Det er enkelt.
Nei. Det er svaret.
Spørsmål 2: Synes du dette er rettferdig?
PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.