Debatt

Presidentens «deplorables»

I dag kan vi holde Trumps velgermasse ansvarlig for helheten i hans politikk.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Med kun fire måneder igjen til det viktigste valget i USAs nyere historie, er det på tide å innlede til debatt om hva Trumps såkalte «base» egentlig består av.

Som statsviter kunne jeg angripe problemet med en detaljert analyse av de hundrevis av meningsmålinger om hva slags egenskaper – sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske – som preger hans støttespillere.

Men slike analyser har vi nå hatt i minst fire år – helt siden Trump kastet sin hatt i ringen for å bli Republikanernes presidentkandidat.

Les også: «Tenk at et så fantastisk land ikke kan finne bedre presidentkandidater»

Slike makroanalyser har selvfølgelig en viktig rolle å spille i en deskriptiv-analytisk sammenheng – men de bidrar også til å skape en verdimessig avstand til hele prosessen.

For å si det ganske enkelt: de møysommelige empiriske analyser av det som er den mest radikale endringen i amerikansk politikk siden Den andre verdenskrig, skjermer oss fra å ta standpunkt til hva politikken «der borte» innebærer i kampen mellom «det gode» og «det onde».

Det var en slik kamp Hillary Clinton tenkte på da hun stemplet halvparten av Trumps støttespillere som «en kurv av ytterst beklagelige («deplorable») folk». Da min kollega Bernt Hagtvet analyserte Trumps støttespillere i Aftenposten (19.08.2017), avsluttet han kronikken ved å ta avstand fra Clintons uttalelse.

Etter Hagtvets syn bidro ikke uttalelsen i det hele tatt til å forstå hvordan Det demokratiske partiet i USA kunne «vinne tilbake» de som hadde blitt pro-Trump.

For ordens skyld må det påpekes at Hagtvet oversatte «deplorable» som «ynkelig»; at han ikke tok med i kronikken at Clinton hadde brukt uttalelsen om kun «halvparten av Trumps støttespillere»; og at Clinton videre stipulerte at hun siktet til «rasister, sexister, antihomofile, antifremmede og Islamofobister». Det burde også påpekes at Clinton faktisk vant valget blant medborgere (med ca. 2,9 million stemmer), men tapte blant delstatenes utpekte representanter.

Les også: Over 50.000 nye smittetilfeller i USA

Med andre ord var Clintons uttalelse om «deplorables» vesentlig mindre problematisk enn Hagtvet (og mange andre) ville ha det til. Mitt poeng her er at mer enn tre år senere er uttalelsen ikke bare uproblematisk – men «right on».

Og med det mener jeg at hovedutfordringen i å forstå amerikansk politikk for tida er å si klart og tydelig fra at de amerikanske velgerne som, etter fire år med Trump, mener at han fremdeles er den beste til å lede landet, er etisk sett «deplorable».

De og deres virksomhet, er «ytterst beklagelig»/«forkastelig» for både USA og verden for øvrig. Deres støtte til Trump betyr at de gir sin tilslutning til alle de negative verdiprofilene på Clintons liste, ganske enkelt fordi Trump gjennom de fire siste årene gang på gang har stilt seg positivt til slike verdier og grupper.

Om noen var usikre på hva Trump «egentlig» sto for i 2016, kan det ikke være den minste tvil om hva han står for nå.

Mens Clinton i utgangspunktet var villig til å si at kun halvparten av «basen» var «deplorable» (mens den andre halvparten følte at de hadde blitt neglisjert og forlatt av regjeringen), kan vi i dag holde Trumps velgermasse ansvarlig for helheten i hans politikk.

Man kan med andre ord ikke vinne tilbake fortapt sosioøkonomisk status ved å ty til antiliberale og antidemokratiske metoder. Demokratiske medborgere må bli ansvarlige for helheten i sine valg, og spesielt ansvarlige om valget innebærer støtte for verdier som klart er udemokratiske.

Da Trump vant valget i 2016, uttalte Norges statsminister at hun «ikke var bekymret for situasjonen».

Kravene til presidentstillingen i USA ville moderere og kontrollere Trumps atferd. Tida har vist at Erna klart tok feil – og at Hillary Clinton hadde rett. Trump og hans støttespillere er demokratisk sett «deplorable».

Å late som om støtte til Trump og hans politikk faller innenfor vanlige «populistiske» grenser er helt uholdbart med hensyn til dagens prekære spill med demokratiske verdier.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.

Mer fra: Debatt