Dagsavisen kjenner til kvinnens identitet.
Jeg sitter her, med flere års erfaring fra psykiatrien, og følger med på debatten om innstrammede regler for tvangsbruk. Er tvang alltid feil?
Skal alle mennesker få seile sin egen sjø, da, og ødelegge seg selv mens de er syke?
Jeg er en jente med over hundre belteleggingsvedtak bak meg. Jeg har opplevd tvangsmedisinering og andre former for tvang. Jeg tror jeg vet hva jeg snakker om fra et pasientperspektiv. Feil bruk av tvang er feil. Men tvangsbruk i seg selv er ikke feil.
Tvang kan være helt nødvendig.
Les også: «Dagens barnevern kombinerer hjelp og tvang»
En psykolog som hadde faglig ansvar for meg mens jeg var på tvang, kalte det for omsorg. Det var det hun sa da jeg protesterte. «Du trenger mye omsorg»
Selvfølgelig kan tvangen brukes feil. Jeg tror det er mange som har erfart tvang der det kunne vært unngått. Men tvangsbruk i psykiatrien kan ikke avskaffes. Å ikke bruke tvang der det er nødvendig, kan iblant være omsorgssvikt.
Jeg hadde en overbevisning om at psykologen som kalte tvangsvedtaket for omsorg var ondskapsfull og maktsyk.
Det var slik jeg oppfattet det der og da, mens jeg var syk. Selvfølgelig var det en vond opplevelse for meg. Jeg kjempet imot den tvangen, jeg klaget det inn og jeg tapte i klagesaken, fordi psykologen mente jeg trengte hjelp jeg ikke selv så at jeg trengte.
Nå i etterkant ser jeg at hun faktisk ønsket å ta vare på meg - og det gjorde hun, etter beste evne. Opplevelsen min av situasjonen var at alle var ute etter å skade meg. Min opplevelse var feil!
Jeg er sjeleglad og takknemlig for at folk tok ansvar for meg da jeg ikke klarte det selv.
Hvis ikke hadde jeg trolig vært død nå. Eller hjerneskadet. Da jeg en gang trodde insekter kravlet i ørene mine, slik at jeg smalt hodet mitt i veggen hardere og hardere, da ville det vært neglisjering å stå og se på at jeg pådro meg hodeskader.
Jeg ble holdt fast og til slutt lagt i belter. Om det var traumatisk? Ja! Men jeg er glad for hjelpen i ettertid.
Jeg skjønner debatten om tvang er en vanskelig etisk debatt med flere elementer man må veie for og imot. Men fra en som har opplevd tvangsbruk på kroppen: jeg er takknemlig for mye av den i ettertid!
Hvis det ikke var for tvangsbruk, hadde foreldrene mine antagelig vært nødt til å begrave datteren sin for flere år siden.
PS! Du leser nå en åpen artikkel fra Dagsavisen. For å få tilgang til alt innhold, se våre abonnementstilbud her.