Debatt

De sårbare arbeidstakerne

Når prisene virker for bra til å være sanne er det som oftest noe galt.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det norske arbeidsmarkedet er en gullgruve for uredelige aktører som ønsker å profittere på bekostning av sårbare mennesker. I Norge er utnyttelse av svakere stilte lett. Arbeidsgiverne som står bak blir sjelden tatt, og heller ikke straffet.

Med trusler om oppsigelse får de arbeidstakere til å jobbe lange dager for å så stjele av deres lønn. Denne formen for utnyttelse er i dag både vanlig, enormt lukrativ og relativt risikofri. Caritas gir årlig juridisk informasjon og hjelp til om lag 1600 utenlandske arbeidstakere, og lønnstyveri er et utpreget fenomen i de grovere sakene vi jobber med.

Les også: «Hjemmekontor kan være oppskrift på splitt og hersk for arbeidsgiver»

Mange nyankomne utenlandske arbeidstakere vi møter utrykker vantro og sjokk når de skjønner at det å utnytte arbeidstakere i Norge er tilsynelatende helt risikofritt. Blant de som vært i Norge over lengre tid er utnyttelse nærmest blitt normalisert.

Sårbare arbeidstakere er dessverre svært lite beskyttet i norsk arbeidsliv. Den som vil si ifra om uverdige forhold og kreve sin lønn gis ingen offentlig hjelp eller støtte og må selv betale for eventuell rettshjelp. For mange innebærer det å varsle om arbeidskriminalitet at man mister jobben og aldri vil få utbetalt innestående lønn.

Slik er mange svakere stilte fanget i utnyttelse av økonomisk nødvendighet.

Les også: «NRK opptrer som en hvilken som helst privat bedrift – bare verre»

Vi forteller nå de som oppsøker oss for hjelp at regjeringen har varslet at de nå vil erkjenne den vanligste formen for utnyttelse, nemlig lønnstyveri. Dette vil nå bli ulovlig, og dermed også straffbart. For i dag er det slik at en ansatt som stjeler av arbeidsgiver risikerer inntil seks år i fengsel (jf. Straffeloven § 322), mens en arbeidsgiver som stjeler lønnen fra ansatte ikke straffes i det hele tatt.

Kriminalisering av lønnstyveri er et viktig skritt for å bekjempe moderne slaveri og grov utnyttelse i arbeidslivet. Men Caritas etterspør i tillegg konkrete tiltak for å styrke de sårbare arbeidstakerne. Slik det norske systemet fungerer i dag, er det få som har mulighet til å varsle om forholdene og kreve tilbakebetaling av lønna.

Strengere straff for lønnstyveri og annen form for arbeidslivskriminalitet vil ha lite å si, hvis ingen sier ifra slik at de kriminelle aktørene kan tas.

Regjeringen bør som et minimum sikre rettshjelp og støtte til alle de som utsettes for lønnstyveri, gjennom for eksempel fri rettshjelpsordningen. En kompensasjonsordning i påvente av eventuell utbetaling fra statens lønnsgarantifond ville også trygge arbeidstakere betraktelig.

Mer arbeidsliv: – Det er arbeidsfolket som har reddet Norge

Den som vinner frem med et lønnskrav opplever ofte at arbeidsgiveren ignorerer kravet eller setter seg selv i konkurs for å unnlate å betale, hvilket gjør at staten må dekke innestående lønn.

En slik utbetaling tar ofte mange måneder, noe få har økonomisk sikkerhet til å risikere.

Til sist er det viktig å understreke at for å kunne stoppe utnyttelse i arbeidslivet er vi nødt til å snakke om det som skjer. Samtidig som man skjerper innsatsen mot arbeidslivskriminalitet har regjeringen i det siste vært opptatt av å markere at arbeidslivskriminalitet har minsket og at de aller fleste i norsk arbeidsliv har det bra.

Vi mener at fokuset istedenfor bør være å skape engasjement i befolkningen for å bedre situasjonen til alle de som ikke har det bra. Utnyttelse av sårbare arbeidstakere er fortsatt utbredt og et samfunnsproblem som må få synlighet.

Innen bransjer som renhold, bilvask, restaurant, bygg og anlegg og transport erfarer vi at arbeidstakerne ofte jobber under uverdige forhold, og at lønnstyveri skjer hyppig og ofte systematisk. Dette er bransjer som produserer varer og tjenester som folk flest kjøper direkte.

Her er det behov for at regjeringen gir oss tydelige retningslinjer og minner oss om at dersom priser virker for bra til å være sanne, så er det som oftest noe galt.

Det finnes ingen bedrifter som bevisst ønsker å gå i minus.

Uten økt bevissthet og kunnskap i befolkningen kan vi ikke bekjempe utnyttelse. Vi må få forbrukerne med oss. Det er vanskelig for uredelige og kriminelle profitører å drive virksomhet uten kunder.

Mer fra: Debatt