Obos-leder Daniel Siraj har den siste tiden gjort Obos til en sterk aktør i samferdelsdebatten. For flere år siden forpliktet Obos seg til å bidra til å finansiere deler Fornebubanen mot at de får bygge tusenvis av boliger på Fornebu. Det var en god avtale for innbyggerne i Oslo og Viken - og for Obos.
Men i februar var Siraj ute i Nettavisen og hevdet at både Fornebubanen og boligplanene på Fornebu blir skrinlagt om politikerne i Oslo og Viken ikke sier ja til en stor utbygging av monsterveien E18 Vestkorridoren.
Dette høres ut som et snakkepunkt fra Høyre, og det er det også. Det er fullt mulig å koble Fornebu til Oslo med t-bane og et nytt veikryss uten å bygge ut en svindyr og utdatert motorvei, som pumper biltrafikk inn i hovedstaden, gir dårlig luft, utrygge skoleveier og gjør det umulig å nå verdens mest ambisiøse klimamål.
Kort tid senere hadde Siraj sett seg ut en ny motorvei. Nå var det gigantprosjektet E6 Oslo øst gikk i bresjen for.
Siste sprell er et innlegg i Aftenposten der Obos sammen med to andre boligutviklere argumenterer for at E18 vestkorridoren er et miljøtiltak - en påstand som strider mot alle kjente effekter av dette gigantiske motorveiprosjektet.
Både nye E6 og E18 innebærer kraftig økt veikapasitet og biltrafikk i strid med faglige råd, og vil nødvendigvis fortrenge helt nødvendige kollektivprosjekter, sykkelveier og billigere kollektivbilletter for folk flest, som allerede mangler finansiering.
Obos er ikke bare en stor eiendomsutvikler. De er også en medlemsorganisasjon og var en gang selve symbolet på det sosialdemokratiske fellesskapsprosjektet for å sikre gode og sunne boliger til alle. Oslo er den kommunen der Obos har flest medlemmer, og deres motorveiengasjement er i direkte konflikt med politikken til det demokratiske valgte flertallet, og livskvaliteten og helsa til mange av deres medlemmer.
Ikke bare det - det er også i strid med Obos sine egne interesser. I sak etter sak støter utbyggere på det samme problemet: støy fra veiene gjør det helsefarlig og dyrt å utvikle boliger. Et raskt kikk på støykartet over Oslo viser hvor støyen kommer fra: bilene.
Når Obos går inn for motorveiprosjekter som vil øke biltrafikken, gjør de det enda vanskeligere å utvikle boliger i sitt viktigste marked.
De 40-50 årene de borgerlige satt med makten i Oslo, solgte byrådet stort sett unna det som ble ledig av offentlige tomter i et boligmarked der prisene nærmest har steget uavbrutt siden lånemarkedet ble deregulert på 70-tallet. Dette har gitt Obos og alle andre boligbyggere eventyrlig fortjeneste og mye makt.
At Obos fikk vokse seg så store i et beskyttet marked, er et problem når de i kraft av sin store medlemsmasse og dype lommer blir en politisk maktfaktor. Som Obos-medlem er det provoserende å måtte flytte fra hjemmet mitt for å kunne slippe å støtte motorveilobbyisme.
At boligbyggere ønsker å tjene penger er helt forståelig. Det er lett å se at ny E18 og E6 vil øke boligprisene på Fornebu og Manglerud, i hvert fall på kort sikt. Mennesker med høye inntekter er vant til å bruke bil.
Det er disse menneskene Siraj sikter seg inn som kundegrupper når Fornebu skal bygges ut.
Men Obos sine salgsinntekter står her i kontrast til hva slags by vi ønsker oss. For selv om bilen er et gode for den enkelte, blir det et problem når alle har sin egen bil. Og selv om tunneler vil kunne gi noe bedre bomiljøer akkurat der de bygges, vil kapasitetsøkende motorveiprosjekter øke trafikken i byen og dermed både lyd- og luftforurensingen.
Derfor ønsker et flertall i Oslo og Viken å prioritere kollektivprosjekter framfor motorveier.
Vinneroppskriften i Oslo-regionen har vært å bygge ut byen langs tog og bane, ikke bilbasert. Du finner Obos-logoen langs alle byens T-banelinjer. Derfor er det underlig at Obos gjør seg selv til motorveiforkjempere, heller enn å kjempe for Fornebubanen og for økt kapasitet på alle T-banene i Oslo.
Det viser liten forståelse for hva som gir god byutvikling for mennesker og miljø.