Debatt

Hva med de ansatte?

Vi må tenke på hvordan vi forvalter «vår viktigste ressurs» i disse koronatider.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Joda, oljen er viktig for Norge, men menneskene og arbeidskraften er faktisk mye mer verdifull. Mens petroleum utgjør skarve 2,6 prosent av nasjonalformuen, står arbeidsinnsatsen for hele 75 prosent.

Med andre ord: folkehelse er viktig. Derfor er det som skjer i disse koronatider ekstra bekymringsfullt. Nå er det mer presserende enn noen gang at myndigheter, næringsliv og organisasjoner er sitt ansvar bevisst.

En artikkel på forsiden av Aftenposten for en del år siden, hadde overskriften: «Trette sjøfolk – flere havarier».

Ingressen utdypet paradokset: Antall ulykker til sjøs stiger for hvert år, til tross for at skipene har bedre utstyr og er mer avanserte. Trett mannskap, feilbedømmelser og sviktende planlegging er viktige årsaker til ulykkene.

Vi kan vel slå fast at det neppe er sjøluften som blir så mye dårligere fra år til år og derfor skal ha skylden for utviklingen.

Les også: Rapport: Koronapandemien får katastrofale følger for millioner av barn

Nei, «skylden» må nok tilskrives en kombinasjon av samfunnsutviklingen og vår manglende forståelse for viktigheten av valg vi tar i hverdagen. Og så er det bare det, da – at vi kan bytte ut «sjøfolk» med alle andre yrker her i landet og «havarier» med tilsvarende konsekvenser.

Over 90 prosent av feil og ulykker som skjer i arbeidslivet skyldes nettopp menneskelig svikt. Grunnen er at vi ikke er der vi bør være, hverken fysisk eller psykisk. Og det igjen, spiller selvsagt også inn på effektivitet, presisjon og til og med trivsel.

«Ikke gjør som morra di sier»

Helsemyndighetene vil oss alle vel. Derfor har de gitt oss retningslinjer for hva vi bør gjøre. Vi bør for eksempel være fysisk aktive minimum 30 minutter hver dag, få 7–9 timer søvn pr natt, spise mer fisk, frukt og grønt og grove kornprodukter. Spise mindre salt, sukker og mettet fett.

Men hva gjør vi? Vi er mindre aktive enn noen gang før.

Kun en av fire av oss er fysisk aktive 30 minutter om dagen. I tillegg sover vi for lite. Mer enn en tredjedel sliter med å få nok søvn. Vi spiser for lite fisk, frukt, grønt og grove kornprodukter og for mye salt, sukker og mettet fett.

Kanskje ikke så rart da at det blir flere «havarier» fra år til år?

Akselererende utvikling

I disse dager opplever mange av oss å miste jobben, bli permittert eller sitte på hjemmekontor.

Å havne i en slik uønsket situasjon virker lammende på mange. Det er fort gjort å falle ut av faste rutiner og «senke seg litt ned» på ulike områder.

Den daglige fysiske aktiviteten reduseres, kostholdet glir litt ut, døgnrytme og søvnmønstre forkludres og vi blir mer sårbare for mentale lidelser.

Samtidig er det helt avgjørende for Norge, norsk arbeidsliv og den enkelte bedrift at flest mulig av de som nå er i en spesiell situasjon er klare og «fit for fight» den dagen det igjen er behov for deres kompetanse og arbeidskraft.

Med andre ord, mens helsetjenesten normalt sett er opptatt av å få de mest vanskeligstilte opp på et høyere nivå, er det nå en like stor utfordring å forhindre at en stor del av landets velfungerende arbeidsstokk ikke faller ned 1/2/5/? prosent. Vi må tenke forebygging.

Vi må tenke folkehelse. Veien tilbake kan bli lang for mange.

«Våre ansatte er vår viktigste ressurs»

Nesten 10 millioner Google-treff på 0,42 sekunder indikerer vel at det knapt er en årsfest i norske bedrifter uten at sjefen utbasunerer de forjettede ord. Dessverre har de færreste bedrifter verken en kultur eller helhetlig strategi som sørger for at festtalen går fra ord til handling.

En ting er i normale tider. Nå er det enda mer prekært at man gjør noe. Jobben er sosialt læringssted nr. 1 for de aller fleste mennesker.

Les også: Høie: Fortsatt grunn til bekymring

Derfor har bedriftene en unik mulighet (og forpliktelse overfor seg selv og sine medarbeidere?) til å gi kunnskap, inspirasjon og helst legge til rette for gode og naturlige valg, selv om hver enkelt til syvende og sist er ansvarlig for egen helse.

Mat, mosjon og mental helse er selve grunnmuren for hvordan vi mennesker har det og hvordan vi presterer. Struktur, organisering og drift vil automatisk lide om ikke grunnmuren er solid.

Ikke glem å prioritere

Koronapandemien har snudd verden på hodet. Strategi, drift og planer – alt må gjennomgås og endres her og nå.

Men ha med de ansatte på listen. Deres helse, trivsel og overskudd er viktig. Ikke bare for den enkelte, men også for bedriften. Ikke minst med tanke på fremtiden.

Husk, selv om de ansatte er «vår viktigste ressurs», er de samtidig også det svakeste ledd. Og det er altså til syvende og sist menneskene og arbeidskraften vi lever av.

Nå må hver enkelt bedrift ha en plan. LO og særforbundene må jobbe for sine medlemmer. NHO må hjelpe medlemsbedriftene. Og, ikke minst, Nav har en spesielt viktig oppgave overfor de hundre tusener av sine nye brukere.

Mer fra: Debatt