Debatt

... mens vi venter på en plan

Reiselivet langs norskekysten – undervurdert og underregulert?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Vi ser reiselivet som en havnæring på linje med olje og gass, akvakultur og fiskeri, fordi det i Norge er tett knyttet til opplevelser på havet og langs kysten. Cruiseturisme er et åpenbart eksempel, men også for andre besøkende er det fjorder, havutsikt, båtturer og fiskelykke som tiltrekker.

Nå er næringen hardt rammet av koronakrisen, men nettopp det kan være riktig anledning til å tenke langsiktig, helhetlig – og annerledes.

I ett år reiste vi langs norskekysten med debatturneen Kystpuls. På våre stoppesteder tok vi opp ulike temaer knyttet til havet. Reiseliv dukker imidlertid opp på agendaen enten man snakker om klima, beredskap, samfunnsøkonomi eller arbeidsliv. Mange har mye på hjertet når det gjelder akkurat denne næringen.

Debatt: Derfor skal du booke direkte i sommer

Vi hører stadig, ikke minst fra næringen selv, at reiselivet må reguleres strengere for å kunne utløse sitt fulle vekstpotensial. Sammenlignet med for eksempel fiskerinæringen, hvor kunnskapsbasert forvaltning har vært et suksesskriterium for bærekraftig vekst, framstår reiselivet svært uregulert.

Næringen selv ber myndighetene stille tøffe, men oppnåelige, klimakrav.

Reiselivet har i utgangspunktet stort klimaavtrykk, ikke minst fordi utenlandske turister ofte reiser langt for å oppleve Norge. Med koronaviruset og reiserestriksjoner vil nok enda flere nordmenn oppdage eget land som feriemål.

Vi må uansett se den totale klimabelastningen i sammenheng, fra hjemmeadresse til destinasjon, noe stadig mer klimabevisste turister også krever.

I et klimaperspektiv nytter det ikke å tilby økoturisme innenfor våre landegrenser for besøkende som kommer med fly fra helt andre deler av verden.

Flere peker på at vi heller ikke har søk- og redningskapasitet til at reiselivsnæringen kan ekspandere forsvarlig.

Dette er spesielt tydelig lengst nord. Mindre is og åpne fjorder gjør at skipstrafikken i våre arktiske områder øker og at cruiseskipene trekker lenger nord, også i mørketiden.

Samtidig er ikke beredskapstjenesten dimensjonert for å håndtere ulykker med skip som har flere tusen mennesker om bord, i en del av landet hvor avstandene er store og været ugjestmildt. Tilbakemeldingen er at økt beredskap er en forutsetning for videre vekst i reiselivet.

Andre løsninger kan være å begrense størrelsen på cruiseskip, antall passasjerer og hvilke områder de får besøke. Et forbud mot tungolje og skrubbere kan bidra til å redusere skaden på naturen ved ulykker.

Les også: Italiensk by krever penger for å slippe inn turister

Lokal verdiskapning er et annet viktig stikkord.

Det er en forventning om at reiselivet må legge igjen mer penger langs kysten. Selv om cruiseturismen gir et betydelig økonomisk bidrag til Norge, legger hver cruiseturist igjen relativt lite penger på land. Mer av verdiskapningen fra reiselivet – både fra cruiseturisme og annen turisme – må tilfalle lokalsamfunnene som er vertskap for dem.

Til syvende og sist er det et spørsmål om kvalitet kontra kvantitet: Vi må ta stilling til hvilke turister vi ønsker, og hvor eksklusive opplevelser vi skal skape. Kanskje kan håndteringen av koronakrisen som næringen nå står i også sette søkelys på disse utfordringene?

«Enhver destinasjon bærer kimen til egen ødeleggelse», fikk vi høre under vår debatt i Svolvær.

For å heller skape et bærekraftig blått reiseliv må vi ta kollektive veivalg. Vår kanskje største utfordring er at attraktive destinasjoner som Lofoten blir stående alene i håndteringen av turisthordene når vi burde hatt en nasjonal reiselivsplan.

Samtidig har det skjedd ting bare i løpet av det siste året: Association of Arctic Expedition Cruise Operators (AECO), som representerer et flertall av cruiseoperatørene i Arktis, har innført forbud mot tungolje blant sine medlemmer. Regjeringen vurderer å innføre et slikt forbud for alle skip som ferdes rundt Svalbard.

I dag er det kun verneområdene rundt øygruppen som har et slikt lovfestet tungoljeforbud. FNs skipsfartsorganisasjon IMO jobber med en internasjonal avtale om tungoljeforbud i Arktis.

Videre vurderer regjeringen å stramme inn reglene for turistfiske. Allerede er det innført nye regler for hvalsafari for å sikre at denne aktiviteten holder tilstrekkelig avstand fra fiskernes aktivitet. Dette er viktige enkelttiltak, men stemmene langs kysten etterlyser fortsatt en helhetlig plan og strengere regulering av reiselivet.

En krise er ofte en driver for nytenkning.

Vi er glade for at statsministeren nå vil lage ti toppmøter for jobbvekst etter koronakrisen, med et eget møte for reiselivet.

Nå skal vi i fellesskap berge en næring som er betydningsfull for landet vårt. Første steg er å se reiselivsnæringen som en viktig del av «havnasjonen Norge 2.0».

Når vi spør oss hva vi skal leve av i framtiden, er turisme en del av svaret. Et undervurdert og underregulert reiseliv vil aldri kunne ta ut sitt fantastiske potensial.

Mer fra: Debatt