Forrige uke hadde jeg første undervisning i et klasserom på to måneder, med halvparten av elevene på nettet. Chat og klasseromssamtale gled over i hverandre. Utfordringen i framtidens skole blir å utnytte det beste fra to verdener. Og fremtiden er her akkurat nå.
Noen er engstelige for hva åpningen vil gjøre med smittetallene, andre entusiastiske for å møte elever og lærere igjen. Noen lengter også mot det normale, det vanlige, at vi skal kunne drive skole som før.
Les også: Skole, helsetjenester og måten vi bor på: Slik tror ekspertene at koronakrisen vil påvirke oss (Dagsavisen+)
Det er mange grunner til at vi hverken kan eller bør forsøke å gjenskape skolen slik den var før nedstengningen.
I min tredjeklasse på videregående møtte en del elever i klasserommet, mens resten av ulike grunner befant seg foran skjermene hjemme. Webkonferanse på storskjerm gjorde at chat og klasseromssamtale gled over i hverandre. Det tror jeg er et bilde på hvordan fremtidens undervisning kommer til å bli. Hvorvidt lærere og elever er i fysisk samme rom, eller ulike rom, blir sekundært, undervisningen vil gå uansett.
Klasseledelse i et fysisk klasserom er utfordrende. Klasseledelse på nett har sine egne utfordringer. Kombinasjonen er ekstremsport.
Syntesen av nettundervisning og fysisk undervisning
Om læreren må dele sin oppmerksomhet mellom skjerm og klasserom kan man føle at man mister grepet over helheten.
Delt oppmerksomhet er redusert oppmerksomhet. Finner man nye måter å beherske helheten på, kan man skape en undervisning som er bedre enn noe vi har sett tidligere.
En webchat på storskjermen kan gå fra å være et distraksjonsmoment til noe som skaper en dynamikk som styrker læringsarbeidet. For å få til det kan for eksempel en elev i klasserommet få ansvar for å være chat-master.
Jeg har ofte hevdet at det klassiske skillet mellom nettundervisning/fjernundervisning på en side, og det man kan kalle fysisk undervisning, vil viskes ut.
I klasserommet har digitalisering av undervisningen gjort at man ikke trenger fysisk og samtidig tilstedeværelse.
De rendyrkede nettbaserte løsningene, som MOOC-er, sliter med dårlig gjennomføring, og kan trenge elementer av fysiske samlinger.
Skillet mellom nett og klasserom, mellom fjern og nær, eller digital og analog undervisning er ikke av ny dato. Da jeg gikk på ungdomsskolen, for eksempel, hadde jeg først valgt tysk som fremmedspråk.
Så var vi noen som ville bytte til spansk.
Les også: Nye vaskeråd for barn – mange får hudproblemer
Skolen gav oss tilgang til brevkurset Por Favor! med lydkassetter fra Norges Korrespondanse Skole, NKS. Hver mandag satt vi i et grupperom og lyttet og utførte oppgaver i et hefte, som ble sendt inn pr. brevpost til NKS for retting.
Ingen lærer var til stede. Det faglige utbyttet mitt var identisk fra året med lærerstyrt tyskundervisning, og året med NKS-fasilitert spanskundervisning. Jeg hadde lært like mye, eller rettere sagt like lite.
Når jeg sammenligner den mislykkede språkopplæringen fra ungdomsskolen med kunnskap jeg faktisk har tilegnet meg senere, er det tydelig at formen på undervisningen ikke er det som har avgjort læringsutbyttet.
Faktorer som indre motivasjon, læringsstrategier og studieteknikk, og følelse av å være inkludert i et læringsfellesskap er mye viktigere enn om undervisningen er fjern eller nær, om den er her eller der.
Kanskje burde syntesen av nettundervisning og fysisk undervisning ha kommet for mange år siden, men nå har vi i alle fall en gyllen mulighet til å la det skje.
Det er rett og slett tungtveiende grunner til at vi må skape fremtidens skole nå, våren 2020.
Ny stengning av skoler
I all gleden over at skolene nå åpner igjen, har det vært lite snakk om hva som skjer når enkeltklasser eller enkeltskoler igjen må ut i karantene.
I smittevernveilederen står det pr. nå bare at når noen tester positivt, gjør kommunelegen smitteoppsporing, og vurderer andre tiltak overfor skolen. Praksis vil altså kunne være forskjellig fra kommune til kommune.
I tillegg er listen for å holde seg hjemme lagt mye lavere, selv ved lette symptomer på forkjølelse skal man holde seg hjemme, selv om man er i full stand til å gjennomføre undervisning. Hva betyr dette?
Både skoleeiere og lærere må være forberedt på at de på kort varsel vil ha elever eller lærere som kan delta i undervisning, men ikke være fysisk til stede i klasserommet.
Kan vi se for oss at den ellers friske læreren styrer en undervisningsøkt hjemmefra, mens en voksenperson befinner seg med elever i klasserommet for å påse at smitterverntiltak er overholdt, og prosjektoren slått på? Det ville kanskje hørtes ut som en science fiction for to måneder siden, men hvis alternativet er en omfattende vikarordning, kan dette være et realistisk alternativ.
Utnytte fordeler
Vi er ikke ofre for historiens gang, men har mulighet til å skape den skolen vi ønsker. Både fysisk klasseromsundervisning og nettbasert undervisning har sine klare fordeler.
Det er ikke dermed sagt at det er enkelt å få det slik vi synes det er best. Hvis vi skal lykkes, må vi legge bort all nostalgi om hvordan skolen var før. Vi må lage planer som tar høyde for at noen elever eller lærere vil befinne seg et annet sted enn i klasserommet.
Det kan bety innspilling av instruksjonsvideoer, nye måter å organisere timeplaner på, og nye samarbeidsformer for lærere.
Nye begreper
Ord skaper verden, og noen ganger trenger vi nye begreper for å beskrive virkeligheten. Slike nye ord skaper ofte emosjonelle reaksjoner, fra sjokk og vantro til ironi, som da NSB ble Vy, eller da gruppe ble kohort. Når vi snakker om undervisning i framtidens skole, kan det imidlertid være nok å fjerne en del ord og vendinger.
Trenger vi egentlig snakke om nettundervisning, fjernundervisning, online undervisning, digital undervisning, analog undervisning, fysisk undervisning? Holder det å si undervisning?
Så kan vi diskutere forskjellene på god og dårlig undervisning, enten den skjer i et klasserom eller på en webplatform, eller på begge steder samtidig.